Før De gjør Dem opp noen som helst mening om hvem jeg er, og hva jeg forteller Dem, ber jeg Dem ærbødigst lese denne artikkelen med et åpent sinn. Dette kan være lærerikt og givende for alle som ikke ødelegger for seg selv med smålighet og sneversyn. Dette er innsikt i en annen virkelighet.
Han har en fengslende personlighet og påstår han er medisinmann og motstandsmann anno 90-tallet. Kongeriket Norge har straffet han hardt. 11 års fengsel for hasj. Er han en samfunnsfiende? Han har i lengre tid motsatt seg et portrettintervju med Gatemagasinet Virkelig. Her forteller han sin egen historie:
Da jeg fikk spørsmålet om å stille opp i Virkelig for et portrettintervju, var min umiddelbare reaksjon ”nei, det går ikke”. Jeg har familie og venner som kanskje ville føle at synse- og jantelovsinfiserte naboer fikk noe å bruke imot dem. Etter først å ha sagt nei, viste redaktøren meg et intervju med en person som på en bestialsk måte hadde tatt et liv. Jeg ble utrolig provosert og forbannet over min egen livssituasjon, fordi denne bestialske morderen hadde fått 10 års fengsel, mens jeg som aldri skader dyr eller mennesker, har fått 11 år for å være for serviceinnstilt overfor underholdningsbransjen. Eller som det står i dommen: ”medvirket til ervervelse og smugling av et betydelig kvantum hasj”. Ja, jeg er skyldig i å være behjelpelig, men fortjener mine kriminelle handlinger som innebefattet kalkulator og pengetellemaskin mer straff enn det å ta et liv?
Han er en fare for rikets sikkerhet!
Dette var den utrolige meldinga den mest kjente strafferettsadvokaten i Nederland kom med fra politiet i Norge. Huff da, og jeg som trodde jeg bare hadde vært et lykksalig blomsterbarn med egne meninger. Kan egne meninger være en fare for rikets sikkerhet? Nederland hadde ikke lyst til å vise meg ut fra landet, så påtalemyndigheten måtte legge på litt ekstra for å oppnå ønsket effekt. Aktor sa i rettsaken mot meg i 2005, at aldri før hadde det vært prøvd ut flere instanser i norsk rettshistorie for å holde noen tilbake fra å bli utlevert til Norge. Mon tro om dette har noe å gjøre med at slike grove saksbehandlingsfeil som jeg opplevde ved min rettssak i 1998, var utslagsgivende for at jeg dro på rømmen (levde ut eventyrdrømmen) og bosatte meg i Europa. I hvert fall så ville den mest kjente strafferettsadvokaten i Nederland, A. Mozcowicz i Amsterdam legge fram saken min (inkludert en hendelse fra barndommen som involverer kysthospitalet) for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Grunnen til at jeg rømte, bringer meg tilbake til de gode minnene fra min første rettssak der jeg leide ut en garasje, vel å merke vitende om at det skulle tas ut et lite kvantum hasj der. Dette anså jeg som lett tjente penger, da det ble gitt garantier om tidsskjema eller følgebil. ”Selvfølgelig har vi det”, er ord som stadig vender tilbake i hvileløse netter. Ikke det at jeg har sånn peiling på metoder, men dette er barnehagekunnskap om man da ikke er bortskjemte drittunger som rett og slett ikke er vant til å jobbe for føden. Eller om man er ute etter å oppnå noe, for da er det jo bare å lure noen til å tro på garantier eller lovnader. To personer gir garantier, og da jeg aldri snakker med politiet, fikk hovedmannen som sto for smugling, det vil si transport og mottak, 2 år og 6 måneders fengsel, mens jeg fikk 5 år. Denne hovedmannen hadde ikke sett meg før, visste ikke navnet mitt og hadde konstant og i lang tid forut for denne hendelsen kontakt med andre mennesker i Oslo. Dette kom klart frem i rettssaken gjennom telefonloggen hans (meg selv og bandet mitt hadde eget studio der det ikke fantes telefonkontakt med denne smugleren). For at kabalen skal gå opp er det enkleste å ta en som driver med litt for mye opplysning til folket, en som står på barrikadene og roper på frihet og rettferdighet. Det er viktigere for politiet at alle ledd i et såkalt nettverk blir fengslet, det vil si at kabalen går opp, enn at uskyldige eller delvis uskyldige får sin rettsmessige straff. Norske fengsler er overrepresentert av såkalte løpegutter som får opphøyde posisjoner og ekstra straff på grunn av at politiet tar enkleste utvei, på bekostning av rettssikkerheten i et av de beste landene i verden å bo i. Er du fortsatt i tvil? Frits Moen var uskyldig dømt i 30 år. Han sonet 18 år for drap som han ikke gjorde. Politiet i Trondheim ødelegger blodprøven til mannen som innrømmet drapene. Det er umulig å forkludre en blodprøve i 2005/06 med de metodene politiet bruker nå. Istedenfor å gi oppreisning til en uskyldig dømt mann som har fått hele sitt voksne liv ødelagt, er det viktigere at feil som er gjort, ikke kommer fram i lyset og beklages. Hvor store svin er det mulig å være? Den eneste trøsten er at på dødsleiet går vi alle sammen ut. Det sies at hele livet passerer i revy før man dør. Da kommer straffen til de som fortjener det. I rettferdighetens navn må det sies at justisminister Knut Storberget beklaget i offentlighet hendelsen og ser seg ikke ferdig med saken. Ære være den rettferdige uansett posisjon.
Rettsmessig straff vil si at en som forgriper seg på et barn i Norge, får 1 til 2 år i fengsel (her snakker vi om å ødelegge et liv for alltid), mens en som handler med narkotika – ofte for å finansiere eget forbruk – får mye lengre straff. Om du skulle være så naiv og tro at det er den lille mannen som blir tatt for narkotikaforbrytelser, – de du leser om i avisene ukentlig – er skyld i at man kan få tak i narkotika i hver lille bygd i Norge, så er jeg bekymret for din forståelse av hva som egentlig skjer i verden. Er du så naiv at du tror at narkotika som er en av de fem største industriene i verden (målt i penger, FNs tall i 2006 var 2015 tusen milliarder kr), ikke er styrt av stater og organisasjoner som tilsynelatende har andre formål på agendaen. Trenger du bevis? Har du ikke fulgt med i det hele tatt? 80-tallet: Contra-skandalen der offiserer i den amerikanske hæren blir tiltalt for å bytte containere med kokain mot containere med våpen. I Nederland får høytstående politi og politikere sparken da den såkalte IRT-skandalen blir publisert. Containere med kokain fra Latin-Amerika og gress fra Nigeria blir solgt som et påskudd for å kartlegge kriminelle miljøer, mens det som egentlig skjer er at grupperinger som er favoriserte av politiet, får fritt leide til å tjene masse penger og å kvitte seg med konkurrenter. Her er vanlig praksis å sette opp folk for lange fengselsstraffer ved å gi stadig informasjon og direkte provokasjon. Det har jeg fått føle langt inn i margen av norsk politi. Politiet i Nederland trener opp og har nære forbindelser med politiet i Norge og ellers i resten av Europa.
Avisa The Observer har skrevet: ”Leder for FN-kontoret mot narkotika og kriminalitet, Antonio Maria Costa, mener 352 milliarder dollar fra kriminelle ble effektivt hvitvasket under den globale finanskrisen”. Pengene bidro til å holde bankene flytende, mener Costa. Her kunne jeg ha fortsatt med utallige eksempler, men hva nytter det når sneversyn fornekter fakta. Norge er jo et så bra land å leve i, her kan det da ikke være så korrupt? Norge er veldig bra å leve i helt til du stiller for mange spørsmål – da er du i opposisjon og en trussel.
Min første rettssak var på midten av 90-tallet, da heroinen hadde oversvømt Norge i mye større grad enn tidligere. – Dette har mest å gjøre med krigen i Jugoslavia og snuten i Oslo er så inn i margen korrupt, ropte jeg ut. Det var veldig lurt. Å mobilisere ”gutta på skauen” for å drive opplysningskampanje var også jævlig lurt. Men norske barn dør på grunn av at norske aktører er med på å tilrettelegge for storflom av heroin inn til landet, kun for å finansiere konflikten – som fortsatt har røtter i den kalde krigen. Grupperinger får lov til å gjøre hva de vil, ofte mot at de gir informasjon til politi og etterretning. Det kanaliseres enorme summer for å finansiere krigen. Pengene som kommer inn, blir brukt til å kjøpe våpen. Hvem selger våpen? En høytstående svensk politimann sa i et intervju til NRK at politiet i Sverige lot enkelte kriminelle bander få fritt leide gjennom Sverige fordi de skulle til Norge. Norge er viden kjent fordi her var det mer penger å tjene på narkotika.
I oppveksten min har jeg ofte drømt at jeg stod i fremste rekke for hæren til ”de gode” som bekjempet ”de onde”. Jeg har alltid følt meg som en motstandsmann mot urettferdighet, sneversyn og jantelov. Min posisjon som frihetsforkjemper ble formet i barndommen. Kald krig og min fars historikk sådde de første sporene til utformingen av en motstandsmann mot overformynderi og maktmisbruk. Min ærede far var en person med et godt hjerte som hadde noen uttalelser mot ”the american way” og rovdriften på mennesker som foregikk innenfor områder infisert av militær tankegang, det vil si hele Nord-Norge under den kalde krigen. I dag er det ikke mange som lar være å kritisere Bushs politikk for å stjele olje og å selge mer våpen. Det kunne derimot være direkte farlig å uttale seg negativt mot en amerikansk president eller politikk generelt på 80-tallet. Norge var på toppen av den kalde krigen, et utsatt sted å være kritisk til den måten folk som hadde egne meninger, ble holdt under oppsikt på. Nato har nok penger, materiell og personell til rådighet og i hvert fall nok til en potensiell spion med medmenneskelige og til tider kommunistiske holdninger. Det hadde nok vært ønskelig med en mer tydelig fiende som snakket et språk som ble forstått i disse kretser. Hvorfor var ikke disse såkalte fiendene mer voldelige? De var kanskje ikke så farlige? Å, jo da, de tenkte jo og snakket annerledes.
Frihetskamp
Tilbake til meg selv og min søken etter frihet. Frihet til å kunne tenke sjøl. Om jeg kan påvirke folk flest til å være kritisk, stille spørsmål og være bedre medmennesker, hvorfor ikke prøve? Hvorfor skal jeg bli stemplet som potensiell oppvigler og en fare for rikets sikkerhet av noen få, bare fordi jeg har bekjentskaper i mange miljøer. Vet dere ikke at lyset virker og leder den som er forutbestemt for større oppgaver.
Jeg var vel litt for ivrig i min tidligere ungdom til å vise til at jeg vet. Det ble viktig å vise alle at jeg vet litt for mye. Min søken etter sannheten passet bra inn med ønsket om å bli hørt og å kunne påvirke omgivelsene til å bli en bedre plass for alle. Jeg ble spurt om å bli med i band fordi jeg var så flink å brøle som lagkaptein på guttelaget. Mine første 60 tekster/sanger handlet om militær, politi, tysting, miljø-/dyre-/menneskevern og frihet. Hvordan kan en pubertal ungdom være så interessert i ting man ikke har godt av å vite for mye om, om man ønsker å leve et stillferdig samfunnsnyttig liv? Merk deg at her må det ha vært hendelser som har vært utslagsgivende.
Kysthospitalet og smerteterskel
Jeg husker disse hendelsene krystallklart i forhold til andre hendelser som står som gode og varme opplevelser i barndommen. Jeg elsker mine foreldre og er veldig takknemlig for oppdragelsen og oppveksten min, selv om det var meget turbulent til tider.
Jeg fikk min BCG-vaksine i fjerde klasse og fikk en reaksjon som resulterte i at det vokste ut en tennisball full med verkende materie bakpå skulderen min. Dette kan sikkert skje i svært sjeldne tilfeller, men det at jeg måtte kjøres til kysthospitalet hver måned for å tømme verkebyllen, har jeg ikke skjønt. Det at man skrapet meg inn til benet og stakk meg gjentatte ganger i et verkende sår med en overdimensjonert kanyle, har satt sine spor, i hvert fall da jeg fikk en sprøyte mot skoleårets slutt som fjernet betennelsen og smertene på under en uke. Jeg var 11 år og hadde hatt et skoleår i et rent smertehelvete. Jeg spurte alle rundt meg om hvorfor jeg ikke fikk den sprøyta som fjerna smertebyllen før. På skolen spurte jeg den nye helsesøsteren om hvorfor det bare var meg som fikk så vondt? Svaret var at jeg hadde fått et nytt glass med vaksine der det var levende bakterier. Betenkelig, i alle fall for et barn, da jeg var nummer tre på den alfabetiske lista og at andre normalt sett skulle ha av det samme nyåpnede vaksineglasset. Jeg får metallsmak i munnen, og det skrapes på benet i skulderen når jeg ser sprøyter, samt at smerteterskelen min er utrolig høy etter disse opplevelsene.
Flere opplevelser har formet min skepsis og mistroiskhet overfor alle i uniform. Jeg valgte å tro, før det motsatte ble bevist, og jeg venter ennå på sikrere bevis for at en person som tar på seg uniform, ikke utøver unødvendig selvhevdelse og maktmisbruk. Om denne konkrete saken vil jeg sitere Ibsen: ”Jeg er spørge kun, mitt kall er ei at svare”. Det hjalp ikke så mye at jeg så Willy Haugli beordre flere politihester til å ri gjennom en folkemasse som satt fredelig foran stortinget. Her ble kvinner og barn trampet til blods, og det er et under at ingen liv gikk tapt. Senere, i reaksjonene til folket, var jeg vitne til at ungdommer ble slått til blods av superspeeda gedigne politifolk. Det verste var å være vitne til at en politimann med hund lot bikkja tygge en 15-16-åring til blods på innsiden av låret. Sjelden har jeg sett så mye smerte innerst inne i margen. Jeg forteller ikke noe om hva jeg gjorde for å avverge eventuell avrivning av hovedpulsåren i lysken. Jeg vet at jeg avverget dødsfall og reddet liv.
Allmennpreventiv straff
Jeg har aldri sagt at jeg er uskyldig, men mine kriminelle verktøy og handlinger har involvert kalkulator og pengetellemaskiner. Jeg har med andre ord medvirket til å skaffe til veie hasj. Det at man har en liten delaktighet med å skaffe til veie deler av et parti og kun det, gjør at man i Norge i dag blir dømt for lovbruddet i sin helhet, det vil si smugling og eventuelt alt annet hva hver enkelt person måtte finne på utenom selve kjøpet av hasj fra meg i et annet land. Jeg er derfor også dømt for medvirkning til smugling og mottak i Norge, selv om jeg bare har vært turistguide i et land der salg av hasj er delvis lovlig. Turistguide i og med at de jeg har hjulpet er dømt for tidligere turer uten hjelp fra meg, det vil si at de har holdt på uten at jeg har hatt delaktighet. Nederland er et land der det finnes skattesatser for å være hasjforhandler, i tillegg til at man kan man kjøpe kvanta av dyrket gress med stor variasjon over nettet. Min rolle som bosatt i et land der handel med slikt foregår helt åpenlyst, koker da ned til å være videreformidler i et annet land enn Norge. Skal jeg da straffes etter norsk lov? Eller skal jeg straffes etter nederlandsk lov? Det er jo bevist at jeg ikke hadde noe å gjøre med Norge. Uansett så fortjener jeg 90% ekstra allmennpreventiv straff. Denne allmennpreventive straffen som vi har lykkes så til de grader med i Norge.
Det hører 70-tallet til at man trodde at narkotika kunne bekjempes med strenge straffer. Resultatet ble skyhøye priser og tilstrømming fra store organiserte kriminelle miljøer fra alle verdenshjørner til Norge.
Norske fengsler
Når jeg nå skriver dette, vet jeg at noen vil lete etter ting å bruke mot meg i den situasjonen som jeg som innsatt er i. I rettferdighetens navn må det sies at uten at det var noen gode sjeler med forståelse, ville min skolegang innenfor murene være en saga blott. Det er en kjensgjerning at innenfor et hvert system er det både gode og onde krefter. Jeg skriver slik jeg gjør her for å forhindre mer hat i samfunnet.
Ut av norske fengsler slippes det hver dag mennesker som er fylt med hat. Kriminalomsorgen, tidligere kalt fengselsvesenet, har så til de grader mislyktes når det ikke forsøkes å vise en vei eller en ny retning for den ulykksalige som er havnet innenfor murene. Ikke nok med at en førstegangssoner, som ofte er en uvitende ungdom uten livserfaring, skal bli plassert blant mordere, psykopater og pedofile, men han skal i tillegg bli hetset av en ukultur blant fengselsbetjenter som mener at individer skal merke (gjerne merkes for livet) at han sitter i fengsel. Det vil si man prøver å gjøre livet litt surere for den innsatte, eller som det egentlig heter, hvorfor ikke utøve litt sadisme så den stakkaren tenker at i fengsel hadde jeg det helt for jævlig. Det den lille drittungen av en betjent som skal tøffe seg for en overordna med sadistiske trekk ikke tenker på, er at kanskje kommer denne stakkaren allerede fra et traumatisk helvete og at den bedritne holdinga overfor medmennesker medfører mer hat, null respekt og i verste fall hevnmotiver. Jeg kommer herved med en historie fra 80-tallet som beskriver hva som kan skje om man presser noen så mye at det går over styr. En liten norsk fengselshistorie til ettertanke?
Det var en gang en rik kriminell person som satt inne på, la oss si Ullersmo, på 80-tallet. Denne personen snakket ikke én gang, det vil si aldri med betjenter. Det er lett å skjønne i en kultur som opprettholder all selvhevdelse med å ydmyke og knekke alle som ikke finner seg i noe dritt. Denne personen erta på seg alle som trodde de var så tøffe og barske ovenfor hverandre (for de er det jo nesten ingen av innenfor kriminalomsorgen). Her skulle eksempler statueres, og årene gikk med konstant moralske overtramp. Men uansett hva som ble kastet mot den innsatte, nyttet det ikke. Han lot seg ikke knekke, han bare observerte hvem som var ivrigst i å plage ham. Her kunne mange detaljer vært på sin plass, men jeg nøyer meg med å oppsummere hva som skjedde til sist. Denne personen som fikk full tid og som aldri snakket med ansatte, slapp fri og hyret da noen som ved en hver mulige anledning gav gratis narkotika til sønner og døtre av de som hadde vært ivrigst i å plage ham under årelang soning. Disse sønner og døtre ble etter lang bearbeidelse tunge sprøytemisbrukere, og snipp, snapp, snute, så var familieidyllen gått til helvete, for de betjentene som likte å plage innsatte mer enn andre. Presser man noen, må man forvente irrasjonelle handlinger. Om du prøver å plage noen som har hatt et liv i helvete, hva kan du da forvente? Da er det bare å stå på, for trygt går du ikke med hevntanker hengende over deg. Og hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi det er bedre å være føre var, enn at du skal erte på deg traumer og at en ungdom skal få enda mer ødeleggelser i et allerede ødelagt liv.
The american way
Jeg vil komme med noen eksempler som viser at enhver som påberoper seg å være et fornuftig tenkende individ, burde stille spørsmål ved forståelsen av hva som er virkelig.
Norge er et land som har lykkes så til de grader med sin avskrekkingspropaganda mot rus. Denne tankegangen gjorde halve USA til kriminelle i forbudstida mot alkohol på 30-tallet og medførte at hele USA fortsatt er gjennomsyret av kriminelle som styrer i nesten alle deler av all business der.
Tyskerne som lagde rakettene som ble brukt mot de allierte, har i etterkrigstiden blant annet utviklet USAs romforskningsprogram. Prescott Bush, bestefaren til dagens George W. Bush, var den personen som gjennom en stråmann finansierte Hitlers politiske gjennombrudd på begynnelsen av 30-tallet. Hans Union Bank ble ikke avviklet før i 1951, og det var denne banken som bygde opp Tysklands økonomi, gjennom oppkjøp av blant annet tysk stål. Heldigvis er ikke disse faktaopplysningene fjernet fra historien, og Ronald Reagan måtte avvise sin gode venn Prescott Bush i offentlighet da han var president.
Irakkrigen og dens ettermæle kommer til å koste ca.1,8 trillioner (det er 24 nuller), og når Verdensbanken er en institusjon opprettet i USA, burde man begynne å lure på hvorfor en internasjonal bankkrise inntreffer når det koster som mest å opprettholde konflikter (man får jo ikke solgt våpen uten konflikter).
Korrupsjon
Hvor langt skal jeg våge å gå når det gjelder vårt eget lands tilsynelatende oppriktighet innenfor etiske regler? Hm, jeg ser utover fjorden og ser en tråler som ligger til kai. Denne båten er registrert i Alta, men har hele sin historikk fra Ålesund. Jeg tør vedde på at denne båten aldri har vært i Alta. Denne lille hendelsen overtaler meg til at jeg i hvert fall kan ta noen eksempler fra tidligere historie.
I Arne Treholt-saken ble det plantet informasjon om lokaliteten til lyttestasjonene i Nord-Norge. Dette ble gjort med viten om at denne informasjonen ville gå til russerne om det var en spion tilstede. En genistrek som resulterte i at det ble bevilget ufattelige summer fra Nato til nye hemmelige lyttestasjoner som er spredt utover hele landsdelen. En milliard på 70-tallet tilsvarer 100 milliarder i dag, så her var det rom for å høste heder. Det medførte bare et fatalt utfall for én person, for familie og venner teller jo ikke når man beregner skadeomfang. Det finnes ingen belegg for denne historien, ei heller om hvorvidt Treholt ville ha gått til russerne med slik informasjon. Det eneste som er dokumentert med sikkerhet er at Arne Treholt forsøkte å være bindeledd mellom øst og vest for å ruste ned i atomvåpenkappløpet. Han kommuniserte og forøkte å lære seg seder og skikker for bedre å kunne samtale og å bli stolt på av veldig skeptiske russere. Han kom tross alt fra et vestlig natoland. Han våget å tenke og snakke annerledes. Han prøvde å kommunisere for mindre frykt og ble forhåndsdømt uten beviser for annet enn å ha våget å snakke åpenlyst om mulige forbedringer mellom øst og vest med russerne. Feil ble gjort også av Treholt. Jeg gleder meg til sakens fakta komme frem i lyset en gang i fremtiden. Om det da ikke forsvinner opplysninger og bevis underveis som det ofte gjør i rettsstaten Norge.
Maktkampen som foregår på alle plan i hele verden, dreier seg om aktører som er villige til å gå over lik for å klatre på rangstigen. I tillitsfulle verv er det viktig at du viser at du kan ta kalde kyniske avgjørelser for å være verdig en posisjon. Nikkedukkeposisjon, phh, nei gi meg heller opsjon på en halv hallusinasjon. Noe som røsker i toppen og gjør at jeg føler at jeg lever. Noe som er sannhet og som får idioter til å miste konsept og fatning. Kom igjen, søk utenfor allfarvei og opplev litt ekte spenning. Bare vær halvveis misfornøyd eller var det halvveis fornøyd du var?
Rusproblematikk, tabloidpressa og ”illuminaughty”
Det er innenfor tabloidpressa som yrkesgruppe at frimurerne er overrepresenterte.
Her kommer jeg bare med fakta, så får du selv vurdere hva som ligger bak. Jeg utfordrer uansett ulike debattpanel på å blottlegge sin uvitenhet og mangler når det gjelder rusproblematikken i Norge. Jeg kommer her til å ta opp problemstillingen med at Norge er et av de landene i verden som har størst problemer med heroin. Dette er ene og alene på grunn av at i Norge er det best betalt for heroin. Hm, kynisk heroinliga tenker ikke hvor det er mest penger å hente, neida, de tenker helt sikkert; la oss dra dit vi får lite penger for heroin.
Når det gjelder rusproblematikken i Norge har vi totalt mislyktes i forhold til andre land med en human ruspolitikk. Før man i det hele tatt begynner å tenke tanken om å diskutere rus i Norge, burde hver og en av oss spørre seg selv om man som medmennesker skal hjelpe folk som har problemer? Selvfølgelig, mener jeg, for om noen ramler i vannet og holder på å drukne, så er det en menneskelig reaksjon å hoppe uti for å redde personen. Å redde noen som holder på å drukne, er en situasjon vi lett kan putte oss selv i. Vi skjønner hva som må til for å redde stakkaren som har ramla uti og ligger der og kaver for livet. Da spør jeg dere: Om et menneske har ramla uti et mørkt svart hav som du ikke forstår hva er, bortsett fra at personen som bestandig er broren, søsteren, faren, moren eller barnet til noen, og det ser ut som mennesket tydelig bærer preg av å kave og streve for sitt eget liv, vil du da strekke ut en arm og spørre om du kan være til hjelp? Eller skal du forakte og fjerne den siste rest av selvrespekt og følelsen av å være menneske til stakkaren, slik at vedkommende kan forsvinne ned i dypet?
Norge har i likhet med andre land som kjører på strengere straffer, hatt en økning på for eksempel heroinavhengige med over 1000 % siden begynnelsen av 70-tallet. I en hel rekke europeiske land får man hjelp om man er syk. Burde man ikke få hjelp fra staten om man er så syk i hodet at man putter en sprøyte i armen og spiller russisk rulett med livet sitt? Selvmord er et rop om hjelp, så hvorfor blir ikke det å skyte noe du ikke er klar over hva er i armen, også betraktet som et rop om hjelp? I tillegg står det hver uke i tabloidpressa om nye dødsfall. Et spørsmål som jeg ofte får når jeg tenker på problemstillingene rundt rusproblematikk i hele verden, er hvorfor pressa opererer med tall som ikke stemmer. Tall som lover enorme pengesummer om du bare holder på med narkotika. Vil man at unge eller hvem som helst skal tenke på hundrevis av millioner når de reelle tallene for hva som kan tjenes på et kvantum narkotika er mikroskopiske i forhold til de såkalte gateprisene. Hvordan avskaffe et problem når hvem som helst kan tjene så ufattelig mye penger, merk deg begrepet gatepriser? Hvordan verver man soldater til å gå i krig? Faste inntekter og action. Hvordan kan det ha seg at så mange ungdommer går med åpne øyne inn i den kriminelle verdenen? Action og et enormt potensial til å tjene mye mer enn faste inntekter. God vervingskampanje, all fortjeneste til pressa. Kanskje tanken bak er å lokke til seg kriminelle organisasjoner som kan skremme folk til å gi fra seg personvern, slik at det brukes mer skattepenger til å bygge opp en politistat der frykten styrer hverdagen til alle. Om du lurer på om disse utsagnene er rette, kan du tenke over hvorfor det bestandig står i avisene at gateverdien på et parti narkotika er på for eksempel 100 millioner eller 13 millioner, når den egentlige inntjeningsmuligheten på partiet er 200 000 eller 30-50 000 kr i ren netto. Hva tjener Norge på å ha de strengeste straffene i Europa, bortsett fra at prisnivået på narkotika her er det høyeste i nesten hele verden? Alle organisasjoner og karteller som driver på med narkotika kommer til Norge, fordi vi har det mest lukrative markedet. Så til det store spørsmålet: ”hvordan fjerne narkotikakriminalitet? Hva er drivkraften til hele sulamitten? Hva er drivkraften til Olsen banden? Jo, penger. Fjernes de store inntjeningsmulighetene, har du slått bunnen ut av fundamentet i mesteparten av all kriminalitet. Hva er dere som tar en pille eller litt alkohol i ny og ne redde for? At alle skal begynne med stoff dersom det kunne kjøpes på apoteket etter konsultasjon med lege? Staten ville tjene alle pengene som ellers går til kriminelle med utenlandske forbindelser. Jeg tror nok alle er enige i at om man tar heroin, må man være litt suicidal og i hvert fall lei av livet (nok til å gi fullstendig blaffen). Skal alle disse som bestemmer seg for å dø sakte, måtte bli kriminelle, eller kunne vi være tjent med at disse som ellers må stjele og selge narkotika kommer inn under ordnede forhold og får lov til å ha et litt mer verdig liv selv om de sliter tungt? Alle politifolk som har uttalt seg om narkotika de siste 20-30 årene sier at kampen mot narkotika er tapt. Det betyr at i alle småbygder rundt om i Norges land kan man kjøpe narkotika og støtte opp om kriminelle bander. Det er på tide å skjønne hva som må til for å bli kvitt et voksende problem, slik at sånne som meg selv kan briljere med opplysningstjeneste for et kvalitetsfylt liv. Propaganda, løgner og misvisende informasjon var det dummeste middelet mot narkotika. Den kampen er tapt. Hvordan løse det stadig økende problemet? Staten tar kontroll og fjerner hele narkotikaproblemet. Som tidligere sagt, i Nederland har alt vært tilgjengelig og synlig, og det er i dag samme prosentvis antall heroinmisbrukere som på begynnelsen av 70-tallet. Norge og England har over 1000 % økning. Norge har nesten 300 overdoser i året på 4,5 millioner innbyggere (verdenstoppen der også gitt), mens Nederland har under 20 overdoser i året. Nei, det finnes ikke logikk, om ikke agendaen er at noen vil ha et system som genererer store pengesummer inn i konfliktområder og som kan brukes til våpen og styggedom. Styggedom som gjør at det blir mer frykt og at behovet for politi øker. Et annet tankekors er at i media omtales amfetamin eller speed som fattigmannskokain. Hva er signaleffekten av dette, jo, at det er hipt å bruke kokain. Politiet i Oslo avblåser etter noen uker storaksjonen Hvit snø, hvorfor? Her har man funnet ut at skyggetallene er langt høyere og at jo høyere opp i åsen eller den sosiale rangstige en leter, så er bruken av diverse ulovligheter mer og mer utbredt. Jeg sier bare: Fuck CIA, don’t buy coke.
Medisinmann
Jeg vet hva naturen gir, og jeg vet at alle svar ligger i naturen. Jeg har sett lyset og tror på kreftene i naturen. Jeg har selv videreformidlet medisiner i ren naturform som har helbredet noen, som har vært oppgitt av legene og bare ventet på å dø, fullstendig oppspist av leukemi og beinkreft. Merk dere navnet Natural Balance Theraphy som har klinikk i Sydney, Australia.
Magasinet Din Helse skrev i en artikkel at hele 27 % fikk hjelp gjennom såkalt alternativ medisin. Det at syke tyr til alternativ medisin, vil si at i veldig mange tilfeller er disse som prøver andre alternativer gitt opp av såkalt konvensjonell medisin. Som oftest går man utenfor allfarvei i de sene stadiene ved sykdommen og når man tror at alt håp er ute. Tallet 27 % ville vært mye høyere om man først hadde prøvd ut de naturlige medisinene og ikke minst som forebyggende tiltak før sykdommer får ordentlig fotfeste.
Jeg har selv vært med på å markedsføre iboga i Nederland. En plante som ble godkjent som et kosttilskudd på begynnelsen av 2000-tallet. Ibogaine Tampernanthe er en plante fra Vest-Afrika som har blitt brukt der siden tidenes morgen. På 60-tallet ble det oppdaget ved at tunge sprøytenarkomane greide å bli stoffrie uten abstinenser. Iboga er forbudt i Norge, da det blir regnet som et psykedelisk stoff. I store mengder kan iboga skape hallusinasjoner. Jeg mener at det er stor forskjell fra LSD eller psylosibin, da iboga til forskjell skaper intense drømmer og ikke direkte fargeflash og halliser. Mange som har problemer med uansett avhengighet, sier at man på iboga går igjennom livet sitt i stadier og får en ny forståelse av hva man holder på med. Her er det viktig å understreke at effekten av iboga også kan oppnås over tid, men da som mattilskudd i mindre doser. Man unngår da de helt store såkalte hallusinogene effektene. Man vil allikevel drømme mye i tiden man inntar iboga, selv om drømmene ikke er like intense som ved store doser. Sprøytenarkomani kontra heftige drømmer i en periode. Nei, det er bra det er forbudt.
Så til grunnen til at jeg selv sitter i fengsel. Jeg ble tilbudt marihuana av amerikanske soldater som 11-åring, og begynte å røyke så ofte som jeg kunne som 14-åring. Jeg var så vilter og hyper av meg, at når jeg spør mine foreldre hvordan jeg var som barn, kommer det huffing og akking. Jeg ble foreskrevet sovemedisin av legen som 2-åring. Heldigvis gjorde sovemedisinen meg bare mye verre. Jeg er helt imot å tukle med naturen med å bruke syntetiske virkemidler, og i hvert fall på barn. Husk at de aller flest legemidlene vi bruker i dag ikke er eldre enn 15-20 år og ofte enda yngre. Det er helt umulig å kunne forutse hvilke skadevirkninger som kommer over tid. Hvordan påvirkes et lite barn som utsettes for kjemiske syntiserte molekylstrukturer? Narkotika er også kjemisk syntiserte molekylstrukturer, med unntak av det jeg har forsket på som kommer fra naturen, uten å ha bli tuklet med av menneskehender. Åja, når det kommer fra legen så er det greit. Enhver ungdom kan gå til en lege å få seg rus i alle retninger bare ved å snakke med erfarne tunge narkomane. Skadevirkningene av disse er ofte langt større enn de man får av ulovlige stoffer. Derfor blir folk som ruser seg på legemidler kalt søppelnarkomaner. Dess mer en lege pusher av et legemiddel, dess større prosenter vil han oppnå, det vil si at jo mer legen klarer å selge av medisinene, jo mer vil han tjene selv. Legen er altså per definisjon en som pusher stimuli.
Marihuana blir brukt av hundrevis av millioner mennesker daglig, og skadevirkningene er i forhold til alkohol og andre stoffer, minimale. I Norge dør det årlig over 40 personer som direkte årsak av hodepinetabletter, og i Storbritannia dør det en person daglig som direkte årsak av alkohol. Jeg understreker at misbruk av uansett stimuli er skadelig og man burde være forsiktig. Men for rekreasjon eller til smertelindring er hasj og marihuana det sunneste alternativet, om man da er nødt til å ty til midler. Marihuana skrives ut som medisin i fanatismens høyborg USA for over 40 forskjellige sykdommer. Det er kun i Norge og et fåtall andre land at man som kronisk lidende kun kan få tak i medisin som virker, ved å oppsøke kriminelle miljøer. En kreftsyk med store smerter som trenger å ta til seg næring for å komme seg etter strålebehandling eller cellegift, må altså bli kriminell for å få hjelp gjennom det eneste alternativet til medisin som virker, nemlig marihuana. Det er allment akseptert i legekretser i resten av verden som eneste alternativ som virker for de fleste. Nei, her skal vi synse og mene at dette er feil, mens folk dør sakte i sterke smerter. Skal man ikke forske på alternativer som kan hjelpe folk med uutholdelige smerter? Du må være bra forstyrra om du ikke vil at noen som lider burde få hjelp.
Jeg greide i min viltre ungdom å vokse av meg og forstå hvordan jeg skulle omgås en kraftig ADHD ved hjelp av selvmedisinering. Jeg er glad for at jeg er åpen og har forståelse for problemer som kan komme hos mennesker jeg bryr meg om eller mine barn. Jeg vet og går ikke rundt og tror på usaklig propaganda. Denne løgnaktige propagandaen som gjør at mange kommer til å prøve ut ulovligheter og bli overrasket over at det ikke var slik man ble det fortalt. Skal du kunne kommunisere med ungdom som havner på skråplanet eller utenfor de pretensiøse A4-rammene, må du i hvert fall virke troverdig. Det kommer du aldri til å klare uten å vite i noen grad hva det egentlig dreier seg om. Språket og ungdomskulturen har endra seg. Merk, alle som vokser opp i dag kommer til å bli tilbudt narkotika. Hvordan er du rustet til å takle eventuelle problemer som oppstår? Ved dialog og gjensidig respekt med barnet ditt? Bra, for da har du en sjanse til å hjelpe barnet ditt når det trengs. Jeg hadde sikkert ikke vært så ivrig med å hasje om det ikke var for spenningen rundt det å gjøre noe som var bryting av regler. Regler som for meg og alle mine venner var bygd opp på løgner og skremselspropaganda. Adrenalinet var den viktigste drivkraften.
Over 1 millioner mennesker bare i Norge har prøvd hasj eller marihuana. Jens Stoltenberg og Barack Obama har gjort det. Kan du se det på dem? De fleste filmskapere, skuespillere, musikere og kjendiser vet meget godt hva det er. Hva er det med denne panikken som vi er indoktrinerte med ovenfor det ukjente? Sosiolog Willy Pedersen har totalsnudd i sine vurderinger ved debatten i norske aviser, og tidligere regjeringsrådgiver David Nutt fra Imperial college i England har også forkastet tidligere antagelser som han hadde før han fikk forsket nok på problemstillingen med hasj og marihuana. Disse er bare noen få av veldig mange som har turt å snakke fra levra i den senere tid. Det er større skadevirkninger med å komme bort i kriminalitet, der du kan bli skyldig penger til ofte kyniske bakmenn som vet hvordan få deg opp i problemer, slik at du alltid må jobbe videre for å tjene inn penger for dem.
Personlig fnyser jeg av folk som har tid å kaste bort på å føle seg bedre enn andre ved å kaste dritt og/eller godte seg over andres negativitet eller ulykke. Eldgamle lover som for eksempel ”omerta” sier at man skal aldri hjelpe noen på vei ned eller med sitt ”downfall”, og ved å følge slike enkle og fornuftige regler, slipper man å bli en del av andres problemer, uansett art.
All støtte er tegn på at vi strekker oss mot noe bedre og ønsker alle det beste for en bedre framtid.
Sjekk ut: myspace.com/spjellvis
Foto: Eirik Junge Eliassen
