Eller, jeg hater ikke alle hunder, men noen raser får frem det ekte, fullkomne og rene hatet i meg.
En forklaring er kanskje på sin plass. Aller først; for meg er hunder bruksdyr, det vil si som har en bruksfunksjon, som jakthunder, førerhunder, trekkdyr, vakthunder og så videre. Dette er i tillegg dyr som ser ut som hunder, og som oppfører seg som akkurat dét. Du vet hva jeg mener.
Så hva er det jeg hater? Jo, de såkalte veskehundene! Forkrøplete, innavlede designerkjøterne som ikke er annet enn forvokste rotter, firbente psykopater og motoriserte kopptuer!
Hvilken funksjon har disse misfostrene?
Bortsett fra som dekorasjon og tilbehør til allerede tvilsomme individer? Pokker heller, noen av de overnevnte (hundene altså) kan knapt nok gå! De må bæres rundt i en veske grunnet genetisk avsporing av avlere som får Victor Frankenstein til å fremstå som Albert Schweitzer. Disse “hundene” kan ikke brukes til noe i det hele tatt. Det eneste de kan er å gneldre, noe de også gjør 24/7. Tro meg, dette har jeg førstehånds erfaring i.
Og for å gjøre vondt verre: De/dem som tar inn disse krapylene vil også gjøre dem til alfadyr i familien ved å behandle dem som midtpunktet, blant annet ved at djevelskapet er den som først får mat. Og resultatet er en hjerneskadet illsint “gremlin” som er overbevist om at den kan spise deg hvis man er så uheldig å stikke foten innenfor dørene til eiere av overnevnte loppesirkus.
En bekjent av meg som er bevandret innen psykologi fortalte om en studie som viser at mennesker velger husdyr med personlighet som ligner på deres egen. Hva sier dette om personene som betaler en liten formue for å få det statussymbolet som disse “hundene” absurd nok har blitt, inn i sine hjem? Man kan bli mørkeredd av mindre.
Og for å komme tilbake til prisene på disse pelsdottene. Et kjapt søk på nettet viser at folk betaler gladelig fra 17.000,- til 35.000,- gode norske kroner for en pyntegjenstand! En pyntegjenstand som røyter, bjeffer, sikler, gjør fra seg der det måtte passe og er – som allerede skrevet, fullstendig ubrukelig.
Jeg har, av grunner jeg ikke liker å tenke på, kastet bort timevis med grubling i et forsøk på å forstå hvorfor og hvordan denne ulumskheten har spredt seg som pest i en ghetto. Svaret er at jeg vet ikke, men det aner meg at det er mye mørke involvert. Kanskje jeg rett og slett skal gi blaffen i å forstå – eller, vent nå litt – det slo meg plutselig hva disse misfostrene kan brukes til.
La oss sette de ut i skogen som snacks for rovdyr! Da får vi også se evolusjon i praksis, og en gang for alle slå fast at Darwin hadde rett.
Typisk!
