Tor er en sann idealist, en som i stillhet tjener andre mennesker hver dag. Bare ved å være Tor.
Hva er det som driver Tor Andreassen (59)? Hva får han til å tikke? Hvorfor har han brukt bedreparten av sitt liv på de lavest på samfunnets rangstige? Tor er alkoholiker, men han drikker ikke lenger. Det har han gjort før. Mye og hardt. – Harstad kameratklubb tok meg inn. Jeg fikk mye hjelp der, og siden har jeg ikke sett meg tilbake, sier Tor. Han vil så gjerne hjelpe de andre, de som er som han, de som trenger å slutte med rus. Eller i alle fall klare å mestre rusen såpass at de klarer å ha et krypinn å bo i og ikke være henvist til gata. – Det jeg vet helt sikkert her i verden er at man ikke kan hjelpe alle, men det å hjelpe én person har så store ringvirkninger at det er verd det. Til tider blir jeg motløs, men så kommer det et slikt lite lysglimt med en som det går bra med. De lysglimtene lever jeg lenge på, sier Tor. Tors livsmotto er å hjelpe de han kan; gjøre det beste han kan for de som kommer i berøring av hans liv. – Men jeg lyver ikke. Jeg sier ikke til mennesker at i morgen blir alt bedre, nei, la oss være realistiske – i morgen kan ting ha blitt verre, men jeg vil allikevel være der for dem, forteller Tor.
Kommunal forskjellsbehandling
Ansatte i Harstad kommune forskjells-behandles. Tor er forsiktig i sine uttalelser, men det kommer fram at han ønsker at de ansatte på Blåhuset skal få ordentlig lønn – på samme betingelser som de andre kommuneansatte. – Det er i gang en dialog med Harstad kommune om det. Vi har samme grunnlønna, men får ingen tillegg, slik som kvelds-, helge- og nattillegg, sier Tor. Virkelig mener Harstad kommune snarest må få dette i orden. Det er mulig det ligger noe teknisk bak, men enn så lenge kan man ikke ha medarbeidere som jobber dag og natt i turnus, og ikke gi dem tilleggene de har krav på.
Virkelig til Harstad
Salget av Virkelig har tatt av i Harstad. Brukerne på Blåhuset kommer med fine historier når de har vært ute og solgt Virkelig på gata. Selgerne gir og mottar smil, og folk klapper dem på skuldra og sier “flott gjort.”
– Det å selge Virkelig gir verdighet, det gir forandring, det gir mål. Flere beboere på Blåhuset har sagt til meg at de har skjønt at de må være nyktre når de skal ut å selge magasiner. ”Kan ikke stå der og være borte i hodet når det er en jobb å gjøre, og hvem vil kjøpe noe av en person på halv åtte?”, forteller Tor Andreassen; rusomsorgens ansikt i Harstad – merket av livet, på godt og vondt – helter er ofte det.
Line merethe rubach
