Det kan drikkes som te, gir ikke utslag på urinprøver, og kan være opp til hundre ganger sterkere enn vanlig cannabis. – Mange av mine kunder er ikke tradisjonelle rusmiddelavhengige, og politiet er maktesløse, sier “Vladimir” (27)
Syntetisk cannabis er bare en av betegnelsene på de mange nye rusmidlene som dukker opp her til lands. Slike cannabioider, samt forskjellige kryddersammensetninger som kan fremkalle mildere rusopplevelser, går under fellesbetegnelsen “legal highs”.
Slike stoffer er strengt tatt ikke lovlige, men havner i en juridisk gråsone. Stoffene markedsføres i et uregulert skjæringspunkt mellom kommersielle produkter, legemidler og illegale produkter. Syntetiske cannabioider inneholder som regel ikke THC, men virkestoffene binder seg til de samme reseptorene i hjernen og gir en rus som minner om cannabisrus. Dessuten er de syntetiske stoffene ofte langt mer potente (opp til 100 ganger sterkere) enn naturlig THC.
I desember 2011 ble cannabioidet JWH-018 og syv andre stoffer tilføyd på Statens legemiddel-verks narkotikaliste, men erfaringer fra utlandet viser at så snart ett produkt forbys, endrer produsenten akkurat nok på oppskriften til at stoffet igjen kan selges.
Import av de ulike stoffene som brukes til produksjon av for eksempel syntetisk cannabis kan for importøren i verste fall føre til en bot for brudd på legemiddelloven. De syntetiske stoffene kan også designes til å etterligne effekten av amfetamin og ecstasy.
– De som lager og innfører dette løper liten risiko. Ofte forbryter du deg mot legemiddelloven, får en bot og de beslaglegger varene dine. Når noe havner på forbudslisten endrer det bare litt på oppskriften eller på navnet og så må de begynne på nytt igjen med testing av stoffet, den politiske prosessen og få det inn i lovverket, forklarer “Vladimir” (27), som har nært kjennskap til miljøet.
Han har valgt å ikke stå fram med navn og bilde siden 
“konkurransen om markedsandeler er hard” i narkotikamiljøet i Bergen. Han innrømmer at han både selger og bruker rusmidler selv. Han forteller også at de syntetiske varene er mye rimeligere enn naturlig vare.
Bruk av cannabioider gir en rus som ligner på cannabisrus, med det er så langt ikke forsket på virkningene og langtidsvirkningene av cannabioider. De ulike syntetiske produktene kommer i ulike former. I Bergen kommer den blant annet i form av vanlig, grønn te.
– Folk er ofte skeptisk til ting som er syntetisk fremstilt. En ting som har forundret meg er at folk har ingen problemer med å kjøpe kjemisk fremstilt 96 prosent brennevin som de ikke klarer å blande ut, og som kan gjøre stor skade på kroppen hvis du drikker for mye eller for lenge. Det er litt rart at folk er skeptisk til deler av det som er kjemisk fremstilt, men ikke alt. Alkohol er veldig skadelig, men lovlig. Derfor mener mange at er det greit.
Det er ikke lett å holde seg orientert i jungelen av ulike stoffer der ute. Alle har forskjellige navn, fremstillingsmåter, styrke og virkning.
– Det finnes mange oppskrifter. Noe kalles “spice”. Det er bare en miks av ulike krydder som gir en ruseffekt i cirka 10–15 minutter. Syntetisk THC er annerledes og kommer som et hvitt pulver. Dette kan du ta overdose, eller overtripp, på om du ikke vet hva du gjør. Tar du en overtripp på syntetisk THC kan den vare i fem–seks timer og det er ikke noen hyggelig reise, det kan jeg love deg.
– Syntetisk THC kan gi deg psykoser, har jeg hørt. Men den teen du får tak i kan du ikke ta overdose på. Den gir omtrent den samme rusen som vanlig hasj og gir ikke, så vidt meg bekjent, noen form for psykoser, hevder “Vladimir”. – Eller, det siste er jeg ikke sikker på i og med at vi ikke helt kjenner til langtidsvirkningene av teen, forteller 27-åringen.
I 2010 ble 20 britiske ungdommer innlagt på sykehus etter å ha tatt det syntetiske stoffet “Ivory Wave”, meldte den britiske avisen The Guardian. Dette førte til at syntetiske rusmidler havnet på den politiske dagsordenen, og myndighetene forsøker nå å gjøre noe med flodbølgen av “legal highs” som slår inn over landet.
Nylig fikk den 40 år gamle “Misues of Drugs Act” et nytt tillegg som gjør det mulig for politikere midlertidig å forby nye, syntetiske rusmidler i opp til 12 måneder. Dersom slike forbud trer i kraft, må produsenten trekke produktet fra markedet og la myndighetene analysere stoffet. Hvis det viser seg at stoffet innebærer en helsemessig risiko for brukeren, kan produsenten straffes med opp til 14 års fengsel.
Riktignok førte dennel ovendringen til at myndighetene fikk sakket utviklingen noe, men i et intervju i The Guardian innrømmer Roger Howard, leder for den uavhengige, britiske narkotikalovgivningskommisjonen, at det nye lovtillegget skaper hodebry. – Politiet har allerede for små ressurser til å følge utviklingen. Stadig flere melder om at de må redusere antall vitenskapelige analy-ser av disse stoffene.
Dersom stoffenes potensielt helseskadelige egenskaper ikke avdekkes innen de 12 månedene er omme, kan produktet igjen omsettes på det åpne markedet.
– Å tro at midlertidige forbud vil løse situasjonen, er en vrangforestilling. Vi anbefaler at staten samarbeider med produsentene, slik at alle nye produkter godkjennes før de havner på markedet, sier Howard til The Guardian.
Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) melder om en dramatisk økning i bruk av såkalte “legal highs”. En polsk studie viser at 3,5 prosent av totalt 1400 spurte under 18 år hadde brukt slike stoffer minst én gang det siste året i 2008. I oppfølgingsstudien, to år senere, kunne derimot hele 11,4 prosent svare bekreftende. For Europa som helhet oppgir fem prosent av ungdommer mellom 15 og 24 år å ha forsøkt slike stoffer. I Irland svarer 16 prosent bekreftende. I løpet av 2011 registrerte EMCDDA hele 49 nye, syntetiske cannabioider på markedet.
Kjøp og salg av syntetiske cannabioider skjer først og fremst over nettet, i en sfære hvor foreldre og myndigheter har begrenset med innsyn. De forskjellige nettbutikkene er spredt over hele Europa, men særlig England stikker seg ut med godt over 70 aktive nettbutikker. Disse selger kun ferdige produkter; i tillegg kommer alle dem som kun distribuerer råmaterialene som brukes i fremstillingen.
– Å fremstille “teen” er enkelt. Det er bare å blande helt vanlig brenneslete med fem ulike, syntetiske grunnstoffer. Alt dette kan du i teorien gjøre hjemme på kjøkkenbenken hvis du kjenner til prosessen og fremstillingsmåten. Jeg vil på det sterkeste fraråde folk å gjøre det selv, for bommer du, så kan det skade deg. Denne formen kan du både røyke og drikke som vanlig te, i tillegg er den bedre enn det meste av den naturlige hasjen som finnes på markedet, sier “Vladimir”. Ett gram cannabis koster cirka 150 kroner, mens den syntetiske utgaven koster 100 kroner
“Vladimir” forteller villig at de beste kundene av syntetiske produkter ikke nødvendigvis er de “vanlige” kundene, det vil si rusmiddelavhengige i Nygårdsparken, men vanlige folk. – De beste kundene er de unge studentene med altfor lite kunnskap og altfor mye penger fra mor og far. Jeg solgte et gram kokain til en gruppe med unge studenter for 2000 kroner. De aner ikke hva de gjør og vil prøve alt. For oss i parken er historien en annen. Når jeg kjøper, er jeg opptatt av alt. Hva er det, prisen, hvor sterkt er det, hvem har laget det og så videre. Får du noe som ikke er bra, finner du ham som solgte deg det og sier din klare mening. Studentene gjør ikke det. De har ingen kunnskap om hva de holder på med eller hva de kjøper, hevder “Vladimir”.
På internettet finnes det flere diskusjonsforum hvor ungdommer deler sine ruserfaringer med hverandre. Her utveksles også informasjon om hvordan man får tak i syntetiske cannabioider.
En 17 år gammel bruker forteller at han bestilte det nå illegale stoffet “Blast Off!” på en norsk nettside, og at det kom i posten etter bare to dager. Han deler sine opplevelser på følgende måte: “Innhold-et så virkelig ut som weed, men det luktet mer som godteri, litt som vingummi med blåbær smak. (…) Røyken smakte litt blåbær og var lett å holde inne. Synes til sammenligning at til og med vanlig sigarett er sterkere.”
Personen hevder selv at de to første gangene han eksperimenterte med stoffet, hadde han “ingen negative opplevelser”. Den tredje gangen var ruseffekten annerledes: “Jeg hadde på en måte en slags panikk-ish følelse i bakhuet da jeg tenkte på at jeg var alene, og at hvem som helst kunne bryte seg inn i huset og drepe meg. Jeg låste derfor døra på rommet og sovna i senga … klokken seks om kvelden.”
Mer erfarne brukere advarer mot syntetiske cannabioider, og flere av dem forteller at de selv har hatt ubehagelige opplevelser med stoffet. En annen bruker beskriver det på følgende måte: “(…) har røykt dette mange ganger før, da det er lett å få tak i (en venn av meg selger), billig og ekstremt effektivt. (…) det kjennes ut som om jeg siger gjennom universet i en ekstremt lav fart. Husker jeg hørte en stemme laaaangt baki hodet som hvisket “ikke dett ned daa …” (det viste seg å være (…) som prøvde å forhindre at jeg gikk på trynet der jeg satt og bikket fremover.) (…) etter at jeg hadde svirret rundt i universet i ca. 2 uker, tenkte jeg for meg selv “ jeg kommer aldri til å bli normal igjen, jeg må ta selvmord!” (jeg tror at på det tidspunktet kunne jeg faktisk ha endt livet mitt om jeg hadde hatt muligheten, eller vært oppegående nok til å kunne gå og hente en kniv.)”
– Det er mest ungdommer som kjøper “te”, forteller “Stefan” (25). Han røyker eller drikker det selv i ny og ne, selv om han får legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Stoffet gir nemlig ikke utslag på urinprøvene han må
avgi, slik at han ikke får problemer med å være en del av LAR-programmet.
– Det er sykt sterke greier, men koster bare 100 kroner for en liten pose. Dermed er det mye billigere enn vanlig hasj eller cannabis. Jeg liker det, men de fleste på min alder foretrekker det naturlige stoffet. De unge får ha det der for seg selv, sier han.
Den siste tiden har et annet, syntetisk stoff blitt populært i 
miljøet. Ingen av dem vi snakker med vet hva det består av, men de beskriver det som et hvitt pulver. Noen tror det kan være snakk om råstoffet som brukes i produksjonen av den såkalte “teen”. – Det er vanvittig potent; det holder som regel med 10 milligram på en hel helg. Til sammenligning røyker jeg fort tre–fire gram hasj om dagen for å få samme effekt, sier “Stefan”. – Da sparer man mye penger i samme slengen.
Han forteller at styrken på stoffet gjør at mange vegrer seg for å bruke det. – Folk bruker lang tid på å lære seg å dosere det hvite stoffet riktig. En venninne av meg røykte det, og hun ble helt ute av det. En skikkelig “bad trip”. Vi måtte gå det av henne, så vi trasket fra Bergen sentrum til Danmarks plass og så til Nordnes. Først da, etter halvannen times gange, begynte hun å kvikne til, forteller “Stefan”.
Syntetisk cannabis er som nevnt mye billigere enn naturlig cannabis. Dessuten er det også vanskeligere å oppdage. Vanlige urinprøver vil ikke kunne påvise bruk av syntetisk cannabis; dette krever egne analyser. Ifølge Rustelefonen, en landsdekkende opplysningstjeneste om rus og hjelpetiltak, finnes det lite informasjon om hvor lenge stoffene kan spores i kroppen. Dette både fordi det er forsket svært lite på emnet, og fordi det er snakk om mange ulike virkestoffer. Undersøkelser på legemiddelet Marinol, som blant annet inneholder syntetisk THC, viser derimot at stoffet kan spores i kroppen i flere dager ved enkeltbruk, og opp til fem uker etter siste inntak ved jevnlig bruk.
“Vladimir” mener det at stoffet er så vanskelig å oppdage, gjør det mer attraktivt for andre kunder enn det tradisjonelle rusmiljøet. – Røykemarkedet er gigantisk i Norge. Denne syntetiske hasjen slår ikke ut på urinprøver og på den måten åpner den nye markeder for grupper som i dag ikke kan unne seg en blås og leve livet de har bygd opp med familie og gode jobber. Dette kan være personer innen helsevesenet, militæret, politiet eller andre steder hvor de rustester sine ansatte, mener “Vladimir”.
Stoffet finnes over hele Norge. Folkehelseinstituttet har gjennom en årrekke analysert blodprøver i forbindelse med mistanke om ruspåvirket bilkjøring. Årlig analyseres det over 5000 blodprøver. Funnene fra disse prøvene har vist seg å samsvare godt med beslag gjort av Tollvesenet og KRIPOS. Derfor er funnene fra disse testene meget representative for hvilke rusmidler som er i omløp i Norge.
I en periode på tre uker, fra midten av november 2011, ble samtlige blodprøver fra politiet også analysert for cannabioider. Til sammen ble 320 blodprøver analysert, og i tre prosent av dem ble det avdekket spor av syntetisk cannabis, såkalt “spice”. Dette var langt mer enn Folkehelseinstituttet hadde regnet med, forteller avdelingsdirektør Liliana Bachs i en pressemelding. – Spice virker på samme måte som cannabis, men stoffene er vist å kunne gi langt kraftigere virkninger enn vanlig cannabis. Vi kommer til å fortsette å se etter slike nye, potensielt farlige stoffer, og håper å se at forekomsten avtar, sier Bachs videre. De positive prøvene kom fra politidistrikter på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. Folkehelseinstituttet mener derfor det er grunn til å tro at slike stoffer er i omløp over hele landet.
Tollvesenet er også bekymret for utviklingen. – En av utfordringene er å finne ut hva stoffene faktisk er. Noen av dem inneholder kjemiske forbindelser som ikke er nevnt i noe regelverk, forklarer toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse til toll.no. Tollvesenet har gjort flere beslag av syntetiske cannabioider. De bekrefter at problemstillingen rundt manglende lovgivning er høyst reell. Blant annet har de funnet stoffer som er nært beslektet med amfetamin.
– Sannsynligvis vil det bli solgt som narkotika og med akkurat samme virkning. Fordi stoffene ikke er ført opp på narkotikalisten må de betraktes som legemidler. Det er helt andre prosedyrer og strafferammer for innførsel av ikke godkjente legemidler enn for innførsel av narkotika, sier Røse til toll.no.
