-If you fuck with me, I`ll fuck with you, sier John Kane i NAV Harstad. Han mener det.
Ni år som kommandosoldat i Royal Marines fra han var 16 år. Han har sett venner død, vært dekket av kruttslam og blod. Han har hatt sine egne kriger. Falklandskrigen er den mest kjente. Fattiggutten John fra utkanten av Glasgow i Skottland, reiste verden rundt med ladd våpen. Etter hvert ble han boende i Nord-Norge, stiftet familie og fikk tre barn.
Sosialsjef Kane
Kane markerte seg som en sterk sosialsjef i Harstad kommune i åtte år. Sjefsstillingen fylte han ut fra en kjennskap til sin egen sult, og det å ha slektninger med alkoholproblemer i familien. Kane mener at i Norge sulter vi ikke i hjel, men noen drikker seg i hjel. – Jeg hadde slett ikke mat hver dag i min barndom, forteller John Kane.
Meningers mot
Det er en pris å betale for å ha meninger. Hans tre, nå voksne barn har fått føle på kroppen at deres far har meningsmotstandere i Harstad. – Jeg gjør ikke folk fattigere ved å ansvarliggjøre sosialklienter. Det har vært drapstrusler mot meg, og jeg har vært oppsøkt i mitt hjem. Noen typer mennesker truer med selvmord og drap. Oppveksten og yrkeslivet mitt gjør meg rustet til å møte stress og press. Jeg er i stand til å forsvare meg, jeg er blitt sterk av det livet jeg har levd. Noen blir paff når truslene deres ikke virker, de blir stille når jeg sier fra om hvor grensene går, sier Kane smilende på kontoret sitt på NAV i Harstad.
Mann med utdanning
Etter militæret tok han fagbrev som tømrer, så artium og en tur innom universitetet før han ble sosionom. Lederutdanning førte han til sosialsjefsstolen i Harstad, og han utdanner seg ennå, nå innenfor overgrepsproblematikk. Nå ønsker han å arbeide som klinisk sosialveileder med vold og krigstraumer som spesialfelt.
NAV Harstad: Suksess
Kane er interessert i etableringen av Virkelig i Harstad, og han forlanger å få mye harstadstoff i magasinet. – Vi skal ikke ha et tromsøblad på gata her, sier han. Han flirer og fleiper. En mann med godt humør. Nå jobber han som rådgiver for NAV-sjefen i Harstad, Lisbeth Ringstad. Hun føler at hun har en enorm ressurs i John Kane. NAV-reformen har utrolig nok gått bra i Harstad, selv om det har vært noen små barnesykdommer. Ringstad og Kane startet sammen med Svein Olafsen arbeidet med reformen allerede to og et halvt år før den skulle iverksettes. De holdt møter og la planer for gjennomføringen. – Vi fungerer godt, og våre brukere opplever ikke å slite for å få sine rettigheter. Vi kjenner oss heldigvis ikke igjen i problemene som preger andre NAV-kontor rundt i landet. Å fusjonere to kommunale og to statlige etater er en stor og viktig operasjon. NAV-reformen er en god ide, sier John Kane.
Mange jern i ilden
Bostedsløse skal hjelpes, og Kane har jobbet med et prosjekt sammen med Husbanken. Han ønsker å utarbeide et program som skal gi boliger til vanskeligstilte. Han er sterkt samfunnsengasjert, og han har valgt sine yrker for å få utfordringer. Kane sier at flere soldater har dødd etter Falklandskrigen enn de som falt under kampene. Høye selvmordstall blant veteranene gir Kane motivasjon til å gjøre noe. – Vi fikk ingen oppfølging etter harde kamper på Falkland. Ting er annerledes nå. Vi må se hva vi kan gjøre for folk som kommer hjem fra Afganistan og andre konfliktområder. I tillegg opplever mange barn å være vitne til grov vold i hjemmet, de sliter også med traumer. Traumer er også krig. Posttraumatisk stressyndrom er ofte ødeleggende uten behandling, sier Kane.
Å møte sin bunn
Kane ser at enkelte brenner seg ut og blir syke i hjelpeapparatet. Han ser at mennesker engasjerer seg i skjebner som ikke er klare til å hjelpes. – Mennesker må av og til få treffe sin bunn før det er hensiktsmessig å hjelpe dem. Det meste er bortkastet i forhold til folk som ikke er klare til å ta i mot hjelp. Det at individer får kjenne at de er i en uønsket og utrivelig livssituasjon, er viktig for at de skal kunne snu, endre egen livsførsel. Brukere må være med på endringer. Det er deres liv og deres problem som skal endres. Ikke vårt. Jeg har som mål å se mennesket bak problemet, uten å bli manipulert, forteller John Kane.
Kane og butikkøl
– Alkoholen er det verste. Jeg opplevde dette som barn, ølet kom i butikken i Skottland, og jeg så hvordan tilgjengeligheten og lav pris herjet med lokalsamfunnet, sier Kane engasjert. Han var dypt uenig med politikerne som innførte butikkøl i Norge. – Vi hadde jo øl i norske butikker. Lettølet var jo der. Det var ikke øl de skulle selge, men alkohol. Jeg er redd for at det er store mørketall i Norge, mange barn har det vondt fordi alkohol og vold er dagligdags, sier Kane.
Om å fange opp tidlig
– Noen må ta ansvar. Alt fra det å plukke opp søppel og si i fra til de som forsøpler på gata, til det å ansvarliggjøre en sosialklient. Harstad flyter over med rus i likhet med andre byer. Barna må hjelpes tidligere, det kan muligens allerede være for seint å fange dem opp i barneskolen. Terskelen for å si ifra hos naboer og venner er uheldigvis høy hos nordmenn. Vi kvier oss veldig for å stikke nesen vår i andres privatliv. Særlig i den mørkeste tiden på året, vi blander oss lite, og personmøtene er flyktige. Vi går i hi. Barna som ringer hjelpetelefoner er blitt store når de selv søker hjelp. Det er ikke en skam for foreldre å søke hjelp, tvert om. Vi må tørre å bry oss mer om hverandre. Det er mulig å spørre om noen trenger litt hjelp, avslutter krigeren Kane.
Foto: Eirik Junge Eliassen
