Litt historie får vi også med oss mens vi er i Gambia. For Gambia var et sentralt, strategisk beliggende land på den tiden da man fraktet slaver ut av Afrika. Selv om slavehandelen er noe vi har lært og hørt om siden skoledagene, gjør det inntrykk å få den relativt nære historiske virkeligheten så tett innpå livet som man får ved å reise rundt i Vest- Afrika.
I Gambia besøkte vi steder der avtrykkene etter slaveriet ennå er tydelige. En dag dro vi til Lamin Lodge, et vakkert sted som ligger ved en sideelv til Gambiaelva for å spise lunsj. Mens vi ventet på maten ruslet jeg rundt med fotoapparatet og tok bilder av det spesielle byggverket, samt noen fiskere som var på tur ut for å sette garn. På en murvegg inne i bygningen fant jeg en inskripsjon som fortalte at dette var et av de stedene hvor det ble fraktet slaver ut av Afrika.
Senere dro vi en dag til Albreda, på andre siden av Gambiaelva fra Banjul. Albreda og James Island (øya står på UNESCOs liste over verdens kulturarv) er blitt verdenskjent som slaveutfraktningssted etter at det på slutten av syttitallet ble laget en tv-serie etter boken Roots av Alex Haley. Serien ble vist over hele verden, også her i Norge under navner ”Røtter”. I serien følger man hovedpersonen Kunta Kinte fra han blir tatt til fange av slavehandlere i 1750, og videre hvordan det gikk med ham og hans etterfølgere i Amerika.
Jeg kan ennå huske hvordan vi satt spikret foran tv-skjermen og fulgte med i hans kamp for et verdig liv uke etter uke. Det var som om vi alle hadde et nært og hengivent forhold til denne mannen hvis historie vi nå fikk følge gjennom generasjoner.
Ikke visste jeg at Kunta Kinte hadde levd i virkeligheten før jeg kom til Gambia, men her står jeg altså i landskapet der han ble født og fikk leve sine første 15 år før han ble fanget.
Historien sier at han og flere andre gutter befant seg i skogen utenfor hjemmet og forberedte ritualet til omskjæringen som skulle foregå på tradisjonelt vis, da de ble overfalt og brakt om bord i slaveskipet.
Her på Albreda får vi på nytt et innblikk i historien gjennom bilder, bygninger, landskap og ord fortalt av den lokale guiden som følger oss rundt. På området står også en kopi av et slaveskip, og jeg kan love at det etter beskrivelsene ikke var store plassen som var beregnet til hvert menneske om bord. Så ble da heller ikke slavene behandlet som mennesker.
En sterk påminnelse om en skamfull historie forårsaket av europeere.
Fakta Malaria
Malaria (fra italiensk: mal «dårlig», aria «luft») er en smittsom infeksjonssykdom, forårsaket av parasittiske sporedyr i slekten Plasmodium. På verdensbasis forårsaker malaria sykdom hos 300–500 millioner mennesker hvert år. Av disse er det beregnet at 1,5–2,7 millioner dør hvert år.
Det finnes fire arter av slekta Plasmodium som angriper mennesker: P. vivax, P. ovale, P. falciparum, og P. malariae. P. falciparum er mest fryktet, da den kan føre til alvorlig blodmangel og angripe hjernen. Parasittene overføres av malariamygg (Anopheles), og bare hunnmyggen kan overføre malaria. Myggen blir infisert ved å suge blod fra en smittet person. Ved myggens neste måltid følger parasittene med inn i pasienten når myggen ved begynnelsen av stikket sprøyter inn litt blodfortynnende stoff, slik at blodet ikke koagulerer i kanalen i myggens brodd. Når parasitten er blitt overført til mennesket, føres den via blodårene til leveren hvor den formerer seg. Etter 7–14 dager går den tilbake til blodårene og inn i de røde blodlegemene hvor den fortsetter å formere seg.
Ca. 40 % av verdens befolkning lever i områder hvor det er mulig å bli smittet, bl.a. tropiske og subtropiske deler av Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Oseania. Anslagsvis 700 000 – 2 700 000 mennesker dør av malaria årlig, hvorav 75 % er innfødte barn i Afrika.
Fakta Slavehandel
Den atlantiske slavehandelen, også kalt for den transatlantiske slavehandelen, referer til handelen med slaver som skjedde ved frakt av mennesker som ble kjøpt eller tatt til fange i Afrika, og solgt eller distribuert i Nord- og Sør-Amerika fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. Det store flertallet av slaver i den atlantiske slavehandelen var afrikanere fra de sentrale og vestlige delene av kontinentet. De ble hovedsakelig kjøpt fra afrikanske slavehandlere av europeiske handelsmenn som transporterte dem til koloniene i den nye verden. Der ble slavene satt til å arbeide på plantasjer som produserte kaffe, kakao og bomull, i gruver som framskaffet gull og sølv, på rismarkene, i konstruksjonsindustrien, tømmer og skipsbygging, eller i herskapshus hvor de arbeidet som tjenere. Skipsfrakten av slaver var hovedsakelig drevet av portugisere, briter, franskmenn, spanjoler, hollendere og nordamerikanere.
I mindre grad deltok også andre land i slavehandelen. Dansker og nordmenn deltok også i mindre grad i slavehandelen, både som mannskap på nederlandske og andre utenlandske skip, og direkte i dansk-norske slaveskip. SS «Fredensborg» er det best kjente dansk-norske slaveskipet.
Europeere kjøpte slaver fra afrikanske slavehandlere, men en del ble tatt til fange av europeiske slavehandlere som angrep afrikanske samfunn og tok mennesker til fange for å selge dem videre. De fleste av samtidens historikere har beregnet at mellom 9,4 og 12 millioner afrikanere kom til den nye verden, skjønt det nøyaktige antall mennesker som ble tatt med makt fra sine hjem, er betydelig større
Kilder: www.wikipedia.com, www.snl.no
