Harstadjenta Marthe Valle om Musikken, Palestina, Sarah Matea og fremtiden – på norsk.
Ingunn Yssen og Marie Simonsen kan bare holde kjeft. Det finnes ikke en konstant følelse av lykke. Lykken henter vi i små porsjoner, og det er ingen som kan gi deg så mye av den som et barn, sier Marthe Valle.
Marthe Valle (27) opplever at platebransjen har endret seg på flere områder. Det har blitt mange flere artister om beinet. -Det er både positivt og negativt. Positivt fordi vi må alle jobbe hardere for å gi musikken vårt eget ”særpreg”. I tillegg ligger mye læring i økonomi og markedsføring. Negativt fordi det er lett å drukne i mengden hvis du ikke har et massivt apparat i ryggen. Det er viktig å bli sett og hørt som artist, sier Marthe.
Stemmen en rød tråd
Marthemusikken har vært på en reise gjennom de platene hun har gitt ut. Hun har vært innom mange stilarter. -Jeg har vært opptatt av å prøve ut forskjellige uttrykk i jakten på mitt eget. Noen artister finner raskt sitt eget uttrykk, mens andre må lete litt mer. Jeg er vel en av disse. Men jeg tror jo at stemmen min har vært den røde tråden i alle sangene jeg har gitt ut. Det vil den fortsette å være, sier Marthe Valle.
Livets dagbok
Marthe forteller at platene blir en slags dagbok over livet hennes. – Jeg kan sette på de forskjellige platene og erindre nøyaktig hvordan jeg hadde det da jeg skrev den og den sangen, ganske stilig! Dessuten har jeg med tiden blitt veldig mye mer bevisst på og opptatt av mening og budskap i teksten. Det tok meg lang tid å forstå for en enorm mulighet jeg har til å formidle en følelse eller en stemning fra scenen, og dette er noe jeg kjenner mer og mer ærefrykt for. Dette er også til stor inspirasjon når jeg nå jobber med nytt materiale, forteller Marthe.
I Palestina
I 2007 reiste Marthe til Palestina, Vestbredden. Der jobbet hun som musikkterapeut i et team på et prosjekt for palestinske Røde Halvmåne. Hun hadde fulgt Israel/Palestina-konflikten i mediene, men ingenting kunne forberede Marthe på det hun møtte. – En ting er de synlige tegnene på okkupasjon og mangel på frihet; den enorme muren, flyktningleirene, forfallet og sjekkpunktene der palestinerne må stå timevis i kø hver eneste dag for å komme seg til og fra skole og jobb. En annen ting kan ikke fotograferes; trakasseringen, ydmykelsen, følelsen av å være innesperret i et stort fengsel med mangel på alt. Volden, alle de utallige historiene fra vanlige folk som har mistet noen kjære, mistet mulighetene til å følge drømmer, mistet muligheten til å gi sine barn en oppvekst i frihet og verdighet. Palestinerne har enormt mye verdighet og beundringsverdig mye mot, sier Marthe.
Religionskonflikt?
– Det er en konflikt som er komplisert, men samtidig enkel. Etter min mening har Israel bestemt seg for at alt landområdet tilhører dem, og palestinerne må sakte, men sikkert fordrives. De mener at de er Guds utvalgte folk i Guds utvalgte land og gjør grusomme overgrep i denne guden sitt navn. Det er ikke den samme Gud jeg kjenner. Det er bare å se forskjellen på kartene hvordan Palestina så ut i 1948 da okkupasjonen startet, og hvor ufattelig lite som er igjen nå. Med tanke på hvor fort de jødiske bosettinger sprer seg på Vestbredden tror jeg ikke Israel kommer til å gi seg før alt landet er tatt. Tusen år gamle oliventrær jevnes med jorda for å gjøre plass til mange nye meter med betongmur og mennesker mister alle sine rettigheter. Dette er ingen religionskonflikt, det er et spørsmål om grenser. Jeg gråt mange ganger av fortvilelse og desperasjon, at alle disse grusomme handlingene blir begått uten at noen griper inn. Å se en far miste all sin verdighet foran sin kone og sine barn, bare fordi en israelsk soldat har våpen og makt, og akkurat den dagen har lyst til å bruke seks timer ekstra på å slippe dem gjennom porten. Å se alle barn med traumer som vil vokse opp med et hat og et sinne som skaper ny konflikt. Men jeg klamrer meg til håpet om rettferdighet, apartheid ble jo avskaffet til slutt, sier Marthe engasjert.
Savner nord
Marthe har etter sju år i Trondheim og et år på et nydelig småbruk i Selbu – der hun jobbet som avløser rundt på gårdene – flyttet til Bergen. – Jeg havnet her på grunn av en samboer som var etablert her da vi møttes. Jeg har jo fordelen av å kunne jobbe hvor som helst, så da dro jeg hit, sier Marthe. Marthe trives i Bergen, men sier hun vil aldri slippe unna savnet av Nord-Norge. – Nord er hjemme og en enorm del av min identitet. Dialekten, humoren, lynnet. Jeg er nok veldig nordnorsk, dessuten har jeg en enorm kjærlighet til naturen, lyset og landskapet i nord. Det er som om noe faller på plass i meg når jeg er hjemme, noe sentralt og viktig.
Marthe er veldig glad i hjembyen Harstad, og har mange gode samarbeid der. – Kulturhuset er et fantastisk bygg. Ingenting slår å stå på scenen der, da føler jeg meg så ufattelig hjemme! Reiser hjem så ofte jeg kan, men mamma bor i Trøndelag, så må bytte litt på det, men en eller annen dag skal jeg slå meg ned i et hus ved havet, i nord, sier harstadjenta Marthe.
Marthe er mamma
I februar i fjor ble Marthe mamma til lille Sarah Matea. – Hun er et veldig spesielt lite menneske. Fra første stund hadde hun et blikk som sa at hun forsto og visste alt. Jeg føler at hun er sendt spesielt til meg med sitt fantastiske humør og overveldende kjærlighet. Det å bli mamma er litt komplisert for det forventes så mye lykke fra dag en, men for meg tok det lang tid før jeg innså rekkevidden av hva som hadde skjedd. Det henger nok sammen med at barnet bare har behov som skal stilles den første tiden, men etter hvert som det gir mer og mer kjærlighet tilbake, vokser også min kjærlighet og følelsen av og faktisk være mamma. Det er nok det nærmeste jeg har kommet og vil komme følelsen av en mening med hele min eksistens. En kjærlighet som er så stor at den gjør vondt og som kan trykke på alle knapper som finnes. Det er klart det innebærer et tungt ansvar og jeg gruegleder meg til resten av oppgaven. Jeg tror også det er viktig at jeg har mulighet til å også være artist-Marthe, littforsenthjemfrabyen-Marthe, rotete-Marthe, utpåtur-Marthe for å være en bra mamma-Marthe. Sarah vil nok ha stor glede av en mamma som er glad i sitt eget liv, sier snakkemedmedia-Marthe.
Marthe på norsk
Marthe Valle har gitt ut alt på engelsk til nå. Etter tre album endrer hun kurs. – Jeg trodde at på sist plate hadde jeg funnet meg selv. Det stemte ikke helt, den var bare enda et steg fram mot det stedet jeg vil være i musikken min, sier Marthe. Nå jobber Marthe med sin neste plate med norske tekster, nordnorske til og med. – Jeg hadde lenge sittet med følelsen av å ikke få sagt det jeg ville si, parallelt med behovet for å nå mer inn til lytteren min. Jeg prøvde meg litt fram på norsk. Nå som jeg er i gang, kan jeg med sikkerhet si at jeg kommer aldri til å gå tilbake til engelsk. Det å synge på mitt eget språk gir meg uante muligheter til å si ting på nye måter, men det er også veldig tungt å jobbe med. Jeg sliter meg igjennom tekstene, fordi det er så viktig at hvert eneste ord finner sin rette betydning i sammenhengen, sier Marthe.
Opptatt av kjærligheten
-Det er fortsatt kjærligheten som opptar meg mest, men også det å fortelle en historie. Jakten på å finne oss selv i all støyen vi omgir oss med. Ønsket om ro og fred i sinnet, det er viktig for meg. Det å skrive er godt for meg, men også vanskelig. En slags sjelegransking uten sparringspartner, men så fort teksten er på papiret, er den fri. Jeg er spent på mottagelsen, dette blir nok den viktigste plata jeg skal gi ut så langt, fordi den er et nytt kapittel i min karriere, sier Marthe Valle.
”Fortsatt her”
Redaksjonen i Gatemagasinet Virkelig fikk lytte til en demo av låten ”Fortsatt her”, som Marthe skrev på vei hjem etter begravelsen til sin tremenning. – Jeg satt på hurtigruta på vei hjem til Harstad i nydelig nordnorsk vintervær, blå himmel, sol og hvite fjell. Da fikk jeg en sterk fornemmelse av at han og andre som har blitt borte i livet mitt var tilstede allikevel. En betryggende tanke når jeg tenker på døden. Alt man gjør mens man enda er her vil bidra til at man kan være tilstede hos de som blir igjen, sier Marthe Valle. Plata kommer kanskje i løpet av året. – Mye av jobben er jo å søke penger, og derfor er det vanskelig å si nøyaktig når den kommer ut, men kanskje i løpet av året? Den er ferdig når den er ferdig, det er i hvert fall sikkert, avslutter Marthe Valle.
Foto: Fotonils.no
