Jeg ser at barnevernet ofte blir et foreldrevern. Det er så lett å glemme at det er barna man jobber med.
Eva forlot jobben i barnevernet i Tromsø. Hun mener at barnevernet ser ungene for lite. – Vi har for dårlige kunnskaper, ressurser og kompetanse til å ha barnets perspektiv i sent-rum, sier Eva.
Samarbeide
Eva ser også andre hovedproblemer. – Barnevernet, sosialtjenesten, NAV, rusomsorg og andre hjelpeinstanser evner ikke å samarbeide godt nok. Dette går på bekostning av en helhetlig tenkning rundt dem man skal jobbe med. Klientene blir altfor ofte kasteballer, sier Eva.
Suges opp i kulturen
Hun sier at de som begynner å jobbe i barne-vernet ofte har lite eller ingen erfaring med å jobbe med barnevern. – De blir kastet ut i vanskelige saker og skal forvalte skjebnen til familiene og barna de jobber med. De blir opplært og sugd opp i den kulturen som råder på arbeidsplassen. Det gjøres mye godt arbeid i tjenesten, men har du lite erfaring, må du finne ut mye alene. Det blir mye prøving og feiling som dessverre kan gå utover de familiene de jobber med. Mange gjør dessverre mange hårreisende ting, fortviler Eva.
Normale terskler
Eva setter fokus på hverdagen. – Når en familie kommer inn i barnevernssystemet, får de ofte liten tabbekvote, og alle feil de måtte gjøre tas ”ille” opp. At man ikke lager middag hver dag, at foreldre tar seg en tur på byen, at ungene har litt spesielle rutiner i forhold til legging eller lekser. Hvem av oss vanlige dødelige har ikke det? Folk er forskjellige, og her er barnevernet for dårlig til å skjene til normale terskler, sier Eva. Eva understreker at det er normalt å ta seg en fest, unnlate å lage middag av og til, normalt å tillate ungene å hoppe over leksene. – Til og med unger av folk som jobber i barnevernet skulker skolen, sier hun. Eva fortviler over måten tidligere rusmisbrukere ofte behandles på. – Det er ingen som tror deg hvis du sier at du har vært rusfri i tre måneder. Du er liksom fortsatt rusmisbruker hele døgnet. Satt på spissen vil jeg si at barnevernsarbeideren får en suverenitet til å mene hva som er normalt. Det er en skam, sier Eva.
Må satses forebyggende
Eva mener at tjenesten må ha et bevisst forhold til hva forebyggende arbeid er. – Jeg tenker mye mer arbeid inn i den enkelte familie, type miljøarbeid. Så må saksbehandlere bli flinkere til å tenke nytt og annerledes, og foreta hyppige evalueringer. Når et tiltak har vært virksomt i tre måneder og det ikke fører til endringer, ja, da må man gjøre noe annet. Det nytter ikke å prøve i tre, seks, tolv måneder med å gjøre det de faktisk ser ikke virker. Det gjøres i altfor stor grad i dag. Så tenker jeg at familiene i mye større grad enn i dag må være enige i de tiltak som de tilbys. Det er lett å si, ja, men når familien innerst inne ikke vil, eller ikke forstår meningen med de tiltak som settes inn, er det jo fånyttes. Da kan det jo fort bli sånn at når tiltaket avsluttes, så går det kun kort tid, så raser alt sammen rundt familien, sier Eva.
Tenke nytt
Eva mener kommunen må tenke nytt, se seg om hva andre kommuner i andre deler av landet driver med. – Barnevernet i Tromsø er kjempeflinke til å forvalte lovverket, men jeg skulle ønske på vegne av familiene i systemet, at de ble mer fremtidsrettet. At de turte å tenke nytt og annerledes. Du kan ikke drive godt miljøfaglig arbeid når saksbehandlerne sitter på kontoret på rådhuset, sier Eva.
Lavt utdanningsnivå
Hun har flere bekymringer. – Miljøarbeiderne i tjenesten har ofte ikke faglig bakgrunn. De er husmødre og andre med fagbakgrunn av ymse slag. Ikke alle er like flinke. I vår bran-sje er vi veldig flinke til å gjøre våre klienter til å bli enda mer hjelpeløse. Vi lærer dem opp til ikke å ta ansvar for seg selv. Alt i beste mening, selvfølgelig. Men det fører jo bare mer elendighet med seg. Og de som ikke har fagbakgrunn gjør dette i mye større grad enn andre, avslutter Eva.
