Politiet i Tromsø innrømmer endelig at magasinet Virkelig bidrar positivt for å øke russykes økonomiske situasjon.
Vi i Virkelig kan dokumentere at russyke som før gjorde et brekk om dagen for knark, nå heller selger magasinet du nå holder i hånden.
Men vi skal ikke romantisere om russyke og deres hverdag. Det er ikke slik at det snakk om før eller etter Virkelig, mange må ennå slite for å få mobilisere penger nok til dagens dose medisin, og logisk nok er det slik at du skal selge et stort antall Virkelig for å kunne dekke det daglige behov.
Narkosyka griper inn i det mest enkle dyriske i mennesket, jakten på neste dose er det eneste som styrer den russyke, og da er alt løsøre som er lett omsettelig kjært for en misbruker. For oss som atter en gang mangler mobil eller bilstereo blir frustrerte over at livet til noen medmennesker fortoner seg slik, men slik er hverdagen i Norsk Narkopolitikk i 2009. Den narkosyke er i hovedsak overlatt til seg selv med avhengigheten sin, og pårørende kan sikkert skrive under på at livet på skråplanet ikke er en dans på roser. Kriminaliteten er narkotikaens stygge halvbror.
Vi må forstå denne sykdommen i et større samfunnsmessig perspektiv, ja, for det er en sykdom. Vi har ennå bare ikke vært flinke nok til å definere den slik. Finner vi aksept for at dette er en sykdom, finner vi en diagnostikk som fører til en kur. I denne kuren er støtte, behandlingsplass og medisin en selvfølge. Enn så lenge vil noen selge Virkelig.
I denne utgaven av magasinet setter vi fokus på eldres situasjon, og vi gleden av å presentere flere nye faste spaltister. Ser vi inn i glasskula, og spår Virkeligs fremtid, ser vi for oss et nytt nummer hver måned. Skal vi klare dette må Virkelig lages av flere mennesker. Vi håper at endringene mot en mer redaksjonell stil faller i smak, om ikke regner jeg med at jeg hører fra deg.
God lesning!
Eirik Junge Eliassen
Konstituert redaktør
Virkelig
eirik@virkelig.org
