De tingene som er viktige i en 18-årig jentes liv, er så typiske at enhver ukjent person kan treffe spikeren på hodet når interesser som festing, gutter, sminke og skole kommer opp. Det som oppsummerer det hele er; oppmerksomhet.
For noen uker siden hørte jeg ei jente skryte av at hun hadde møtt sønnen til Ole-Gunnar Solskjær. Ikke selve fotballspilleren, men den 12 år gamle sønnen hans. Jentene rundt det samme bordet som fortelleren hylte nesten i begeistring etterfulgt av flere spørsmål.
Selv ble jeg sittende som et 164 cm langt spørsmålstegn. Tenkende kom jeg fram til at ingen kan fortelle en så dårlig historie uten å være desperat etter oppmerksomhet. Selvfølgelig måtte jeg slenge inn en småfrekk kommentar for å få oppmerksomheten rettet mot meg i stedet.
Alle timene foran speilet før kveldens bytur går til oppmerksomhetens hensikt. Vi bruker ikke kjempebrede svarte linjer over øyenvippene eller rød leppestift for å holde oss anonyme. Er tilfeldigvis en gutt som jenta liker ute samme kvelden, er det ikke tilfeldig at alle vitsene hun hører blir mye morsommere. Det er heller ikke tilfeldig at hun akkurat den kvelden drikker ekstra mye og dermed gjør mer ut av seg selv. Oppmerksomhet.
Statusoppdateringene på Facebook og Twitter er naturligvis også for å skaffe seg oppmerksomhet. Så mens noen av våre venninner utfører kyllingdansen på dansegulvet, eller skryter over treningsmengden sin på Facebook, gjør vi andre narr av henne fordi hun er så oppmerksomhetssyk. Aller helst samtidig som vi sminker oss, eller etter at vi har delt en historie fra tidligere på dagen da vi nesten kjørte utfor veien fordi vi måtte påføre oss lypsyl i svingen.
For min del er det helt greit at vi skriker etter oppmerksomhet så ofte som vi kan, men bare til et visst nivå. Jeg tenker på de jentene som bare må ta oppmerksomhetsjakten et steg videre, og dermed dytter meg et steg nærmere voldelige handlinger. Disse jentene har et stemmevolum som uten problem hadde overdøvd en metalkonsert, men det er ikke det verste, for etter hvert er man blitt så døv at man ikke hører de så godt lenger uansett.
Verre er det med det man er nødt til å legge øynene sine på. Skjørt kjøpes på barneavdelinga fordi de er de korteste. Topper så utringet at alle får med seg fargen på BH-en til vedkommende. Ingen her trenger å vite hvilken farge du har på BH-en din. Ikke trenger vi å se hvordan du har lært å bøye deg over baren fra en dårlig pornofilm heller, spesielt trenger vi ikke å se hvordan du gnikker underlivet ditt mot en gutt du vil ha. Det hjelper ikke at dere er på dansegulvet, det er ekkelt.
Jeg gir disse jentene veldig mye negativ oppmerksomhet. Jeg lurer, er det noen som faktisk ofrer denne oppmerksomhetssyke oppførselen positive tanker? Man kan se at jenta er klar for å hive av seg undertøyet der på dansegulvet, ved baren eller inngangen så lenge en gutt gir henne nok oppmerksomhet.
Som oftest er det masse alkohol innblandet, men det gjør meg ikke mindre flau på jenters vegne. Det er i orden å jakte på oppmerksomhet, men hver gang jeg blåser ut bursdagslysene mine, eller ser et stjerneskudd, ønsker jeg at jenter ikke roter bort selvrespekten sin i jakten.
