Psykisk syke som trenger helsehjelp, i Norge blir hentet av politi og behandlet som kriminelle.
For alle oss (og det er mange) som er brukere av nettsamfunnet Facebook, tilbys det daglig flere titalls grupper man kan melde seg inn i, støtte, like, eventuelt ikke like, bli tihenger av og så videre. Mange av disse gruppene virker som de er opprettet av folk som har lite annet å ta seg til, og er i beste fall morsomme , men like ofte bare irriterende dumme.
Desto gledeligere er det når man finner grupper som er laget av folk som engasjerer seg og brenner for samfunnsspørsmål og som ønsker å bidra til å informere, belyse og sette spørsmålstegn. Dette er grupper det kan være verdt å støtte eller ta en ekstra kikk (klikk) på. Dog er det ikke alltid like lett å skille klinten fra hveten.
Her om dagen oppdaget jeg at flere av mine venner hadde meldt seg inn i en gruppe kalt ”JA til psykebil i alle fylker NÅ”. Jeg må innrømme at det vakte min nysgjerrighet, så jeg klikket meg inn på gruppa for å se hva dette var slags stunt. Her må jeg straks og ufrivillig innrømme at jeg tok feil i at dette var en gag fra noen med god fantasi. For da jeg leste gjennom infoen til gruppa, så jeg fort at dette var seriøse greier, og jeg forsto at her var det nok en sak blant mange jeg ikke visste en dritt om, som jeg vel strengt tatt burde. Vel, man kan jo ikke få med seg alt som rører seg i samfunnet, sjøl om man liker å kalle seg oppdatert og samfunnsinteressert. Nå var det i alle fall tid for å sjekke ut fenomenet ”psykebil”. Det man ikke vet og kan, er som kjent en ærlig sak å stå for, men når nå informasjonen bokstavelig talt plopper i fanget på en, så føler man en viss forpliktelse til å sette seg inn i hva saken dreier seg om.
Så jeg leste hva gruppas grunnleggere hadde som intensjon, jeg googlet ”psykebil” og satt plutselig med en hel masse informasjon om et fenomen jeg for få minutter siden ikke ante eksisterte. For dette var nemlig interessant. Noen har tenkt kloke og innlysende tanker og selvsagt funnet ut at det å tilby psykisk syke tilfeldig transport til behandling er uverdig og i mange tilfeller forverrende for pasientens sykesituasjon. I hovedsak blir denne typen transport i dag ofte utført av politiet, taxi eller andre uten faglig kompetanse på denne typen sykdom. Men i to norske byer, Stavanger og Bergen, eksisterer faktisk psykebiler. I Bergen har man hatt dette tilbudet siden 2005, mens man i Stavanger startet opp med tjenesten fra nyttår 2010.
For å finne ut mer om hvordan dette har fungert i praksis, må jeg altså konsentrere meg om Bergen, der man har lengst erfaring med tjenesten.
Formålet med tjenesten er altså at psykisk syke skal slippe å bli henta av uniformert politi, noe som kan oppleves som stigmatiserende både for pasienten og deres pårørende. Politiet innehar heller ikke den nødvendige faglige kompetansen, de er tross alt ikke helsepersonell. Psykebilen fungerer som en vanlig ambulanse, men selve bilen har ikke det samme utstyret. I Psykebilen er det prioritert sitteplasser til pasient, pårørende og personell. Personellet er folk med erfaring innen psykisk helse, og består i Bergen av omtrent like mange kvinner som menn, og med forskjellig relevant kompetanse. Oppdragene kan være frivillige innleggelser, men også tvangsinnleggelser, tvungen legeundersøkelse og tvangsmedisinering.
Tjenesten har vært en ubetinget suksess. Også politiet berømmer tiltaket og viser til at det i langt mindre grad er behov for deres assistanse ved henting og befraktning av psykisk syke. I vanskelige tilfeller er det fremdeles nødvendig med bistand fra politi, men da helst politi i sivil.
I Bergen kan man også se at bruken av glattcelle i forhold til psykisk syke har gått betydelig ned den tiden psykebilen har vært i drift.
For pasientene er det en trygghet i det å bli møtt av folk med kompetanse, folk mange etter hvert kjenner, i stedet for av uniformert politi som de tidligere oftest ble møtt av. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det å skulle befraktes av politi i en situasjon der man er syk og utilpass, oppleves både utrygt og skremmende, og i noen tilfeller også sykdomsforverrende.
I Bergen er det i dag gjennomsnittlig fem utrykninger per vakt, og i løpet av fem års drift har man utført hele 5215 oppdrag. Fram til nylig har man bare driftet i ukedagene, men nå har man fått bevilgninger som gjør at det fra 24. mai også er drift i helgene.
Anbefalingene fra Bergen er at man burde ha psykebil stasjonert i alle fylker i landet, spesielt i de store byene der behovet synes å være størst. Helseforetaket har da også opplevd at det har vært vist stor interesse angående tiltak og drift av psykebilen fra hele landet.
For egen del må jeg bare tilføye at det endte med at facebookgruppa ”JA til psykebil i alle fylker NÅ”, denne dagen fikk et nytt medlem. Selvsagt.
P.S. Joda, det finnes fornuftige grupper på nettsamfunnene som man kan engasjere seg i, men fremdeles vil jeg hevde at de useriøse er i flertall. Noen til glede og andre til vrede. Kanskje finner jeg en ny gruppe å glede meg eller irritere meg over til neste gang. Følg med, følg med!
