Fylkesutdanningssjefen skal halvere medieutdanningen fra neste skoleår, til tross for at medie- og kommunikasjonsfaget aldri har vært mere relevant. Er det noen som skyter seg selv i foten nå?
Argumentasjonen til fylkesutvalget er nesten pinlig fremført. Bortsett fra innsparinger, argumenteres det med at en halvering av medie- og kommunikasjon vil øke tilstrømningen av elever til andre utdanningsprogrammer. I tillegg flagger Yrkesopplæringsnemda med at dette vil ”rette opp” en ubalanse mellom næringslivets behov og antall elevplasser. Unnskyld at jeg spør, men hvilken undersøkelse er dette utsagnet basert på? Det strider imot all mulig logikk i den pågående samfunnsutviklingen.
En revolusjon har seilet inn over oss på mediefeltet. Papiravisenes forhåndsannonserte død slo fallitt, og papir lever sterkt videre, side om side med nettaviser og sosiale medium. Bedrifter dobler sine kommunikasjonsbudsjett, og nettsider bygges som aldri før. Sjelden eller aldri har det vært behov for så mange journalister, mediegrafikere, grafiske designere, tekstforfattere, web-operatører, programmerere, fotografer, videofolk og andre mediehåndverkere.
Det er ikke slik at videregående opplæring ferdigstiller slike arbeidere, men står i hovedsak for all den gode rekrutteringen vi har sett de siste årene. I en tid der videregående skole sliter med fravær og drop-outs skal man altså halvere et tilbud som virker, der elevene er genuint interessert i faget. God dag, mann økseskaft. En elev som avbryter utdanningen, er vesentlig dyrere enn en som fullfører sitt førstevalg basert på sin genuine interesse. Jeg tror den innsparte millionen ikke blir en sluttregning i pluss, men et forsøk på å spare seg til fant.
Etter at rettighetene til videregående skole for alle ble et faktum, kan det se ut som at en del av tilbudet kan lignes med et utvidet SFO, der man som videregående skole blir lovpålagt å lage tilbud for folk som ikke har tilstrekkelig karaktergrunnlag fra grunnskolen. Der kunnskapene eller interessen er så lav at det produseres ingenting annet enn nye tapere, og altfor mange elever (som aldri skulle gått på videregående skole) tidlig i livet tar med seg sterke tapsopplevelser fra utdanningssystemet.
Det er på fire videregående skoler i fylket at tilbudet skal bygges ned. Breivang er en av disse. Som redaktør i den nordnorske mediefauna ser jeg dette som en totalt unødvendig og lite fremtidsrettet disposisjon. Så henger det heller ikke på greip, satt opp mot Fylkesråd Gudmundsens mål om halvering av fraværet i videregående skole. Når dedikerte medieelever kommer inn på videregående på sitt førstevalg, er sjansen svært stor for at de fullfører. Og hvor ble det av fylkeskommunens uttalte satsing satsning på digitalkompetanse?
Jeg har møtt mange av disse elevene, som har hatt praksis i vår organisasjon. Jeg møter motiverte elever med stor kunnskap, motivert av et godt og dedikert team av lærere. Sammen dundrer i inn i medieverden med digitalkunnskap og innovasjon på ide- og fagfronten. En enorm ressurs for medieredaksjoner, reklamebyråer, filmforetak og så videre. En ressurs som vi ikke kan klare oss uten, og som på sikt vil nivåsenke nordnorsk medie- og kommunikasjonsbransje om den nedprioriteres.
