Det er en kjent sak at mange rusmidler gir kraftige abstinenser når de trappes ned eller en person slutter helt å ruse seg.
Dette gjelder både alkohol, opiater og en del medikamenter. En del av våre klienter ønsker av og til avrusning – enten for å klare å hente seg inn etter å ha vært lenge i aktiv rus, eller fordi de ønsker å slutte å ruse seg. Avrusning er helsehjelp som gis av spesialisthelsetjenesten, i en periode når en person trapper ned bruk av rusmidler. Formålet er å sikre en medisinsk forsvarlig avrusning og å forebygge og lindre abstinens. Avrusning skjer gjerne i form av noen dagers opphold på institusjon, men det kan også skje på andre måter.
Hvem har rett til avrusning?
Retten til avrusning gjelder på lik linje med retten til annen helsehjelp fra spesialist-helsetjenesten. Om en person har rett til avrusning eller ikke, er avhengig av vedkommendes behov, hvor mye det haster, og av den kost-nytte-vurderingen som skal foretas ved vurdering av rett til helsehjelp fra spesia-listhelsetjenesten. Pasienter som ønsker avrusning, har ofte andre sykdommer og lidelser som det må tas hensyn til, og det varierer hvor alvorlig helsesituasjonen for den enkelte pasienten er. Det er derfor ikke mulig å si noe konkret om hva som skal til for at den enkelte skal få rett til avrusning. Selv om pasienten ønsker avrusning, kan det tenkes tilfeller der spesialisthelsetjenesten mener at det er andre typer behandling som gir mer adekvat helsehjelp i forhold til pa-
sientens behov.
Avrusning som øyeblikkelig helsehjelp
Pasienten har rett til øyeblikkelig avrusning når det kan føre til alvorlig skade eller fare for liv og helse å utsette behandlingen, jf.
pasientrettighetsloven § 2-1 første ledd. Det skal mye til for å få rett til avrusning som øyeblikkelig helsehjelp – dette må være påtrengende nødvendig.
Hvordan skal pasienten gå fram for å få avrusning?
Det er to veier inn til avrusning, den vanlige veien via henvisning til spesialisthelse-tjenesten, og direkte kontakt med avrusningsinstitusjonen. For å få helsetilstanden sin vurdert av spesia-listhelsetjenesten, trenger pasienten normalt en henvisning fra lege (som regel fastlegen) eller fra sosialtjenesten. Enkelte helseforetak gir pasienten rett til å ta direkte kontakt for å få avrusning. Når pasienten selv har en slik rett, har også pasientens representant en tilsvarende rett. Gatejuristen eller andre representanter kan dermed søke sine klienter direkte inn på avrusning hos de institusjonene som tilbyr denne muligheten. Det er spesialisthelsetjenesten som vurderer om pasienten har rett til avrusning og behand-ling. Pasienten har rett til å bli vurdert innen 30 virkedager. Retten til avrusning er sterkere jo mer alvorlig tilstanden til pasienten er, og jo mer det haster med behandling. Dette innebærer at spesialisthelsetjenesten prioriterer å gi avrusning til dem som har størst behov for dette, først.
Dersom helseforetaket kommer fram til at pasienten har rett til avrusning, fastsettes det en individuell frist for når helsehjelpen senest skal starte. Dersom pasienten får avrusning, fastsetter spesialisthelsetjenesten om dette skal skje poliklinisk eller ved døgnbehand-ling. Dette kan ikke pasienten velge selv, men pasienten kan velge på hvilket sykehus den typen behandling som pasienten har fått, skal gis. Pasienten har altså fritt sykehusvalg innenfor de offentlige helseforetakene og de institusjonene helseforetakene har driftsavtale med.
Klagerett og fornyet vurdering
Både pasienten og den som henviste pasien-ten, har krav på informasjon om resultatet av spesialisthelsetjenestens vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-2 første ledd. Dersom pasienten ikke får avrusning som ved-kommende mener å ha krav på, har han/hun rett til å klage i henhold til pasientrettighets-loven § 7-2. Klageinstansen er Helsetilsynet i fylket (Fylkeslegen). Pasienten har også rett til fornyet vurdering av sitt behov for spesialisthelsetjenester, men vedkommende må da ha ny henvisning fra lege eller sosi-altjenesten.
