Jeg og lillebror synes at rullestoler og pantelapper er kule ting.
Det skjedde en gang Pappa skulle hente noen på flyplassen. Jeg og lille bror var med. Vi fikk lov til å sitte stille i rullestolene som står under trappa. Pappa hadde gitt streng beskjed om at vi ikke måtte rulle noen plasser.
Vi ble selvfølgelig fristet til og å prøve hjulene på dem, og ventet vi til Pappa hadde snudd seg bort. Plutselig ringte telefonen hans, og da så jeg og lillebror sjansen. Vi gassa på strake veien bortover inne på fly plassen. Fra heisen og bort til kiosken, i 200 km i timen. Først ledet lillebror fordi han tjuv- starta, så tok jeg han igjen. Vi kom omtrent likt til sperrebåndet til kiosken som egentlig var stengt. Plutselig la pappa på røret og så han hva vi hadde gjort. Alle de voksne på flyplassen lo. Pappa ble litt flau, men lo etter hvert han også.
Det var første gang jeg prøvde en rullestol. Jeg synes også at det er bra at de finnes for de som har problemer med å bruke bena på vanlig måte. Det er også er det fint at de finnes for snille slitne gamle damer som har alt for tung koffert.
NB: Lurt triks for de som panter flasker.
Gi lappen til trengende barn. Her ser du lillebror som motvillig gir fra seg pantelappen.
Det var alt for denne gangen. Ha det på badet, din gamle sjokolade.
Foto: Pappa
