Russjuke gjeldsklienter har ofte sammensatte utfordringer, gjeldsproblemene framstår som et tilleggsproblem.
Flere av våre gjeldsklienter er nåværende eller tidligere rusavhengige. De preges gjerne av at gjelden, ved siden av avhengigheten, er av de største hindrene for å komme seg tilbake til en normal hverdag. Ut fra Jusshjelpas erfaringer, kjennetegnes denne gruppen av at de stort sett er ressurssvake. Med dette mener vi at de har vanskeligheter med å ivareta sine rettslige og økonomiske interesser. Mange av våre rusavhengige (og tidligere rusavhengige) klienter er ofte svært belastet med gjeld de har pådratt seg både før og under avhengighetsperioden.
Gjeldsordning kan være en løsning
Gjeldsordning kan gjennomføres på tre måter. En måte er frivillig og utenrettslig å komme til enighet med kreditorene om en nedbetalingsplan som kan ende med ettergivelse av den resterende gjelden når gjeldsordningsperioden er over. En annen måte er en frivillig, men rettslig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. En siste mulighet er tvungen, rettslig gjeldsordning, også etter gjeldsordningsloven. De to sistnevnte forutsetter at man har forsøkt å komme fram til en frivillig løsning på utenrettslig grunnlag, slik den førstnevnte. Det er i denne fasen Jusshjelpa kan bistå.
Stor gjeldsbyrde.
Sett i sammenheng med inntekten klienten som regel har, er gjelden i mange tilfeller uoverkommelig. Faktorer som bidrar til dette er at klienten ikke har oversikt over hvilke kreditorer det er tale om, hvor mange krav hver enkelt kreditor har, og hvor store disse kravene er. Rusavhengige setter seg også ofte i ny gjeld, som vanskeliggjør en mulig gjeldsordning.
Offentlige krav.
Deler av gjelden består ofte av offentlige krav, for eksempel studielån, bøter, bidragsgjeld og erstatningskrav. Slike krav er vanskelige å håndtere, da kreditorene har begrensede muligheter til å inngå frivillige avtaler med skyldneren. Dette gjelder særlig bøter, da ettergivelse av hele eller deler av beløpet innebærer at skyldneren må bli benådet. Når de øvrige kreditorene består av fleksible private aktører, sperrer gjerne de offentlige kreditorene for en god løsning for klienten. Prinsippet om likebehandling av kreditorer forutsetter at en eventuell gjeldsordning må aksepteres av alle kreditorer.
Beslag i midler.
Et annet problem er at utenfor gjeldsordning kan kreditorer ta beslag i lønnsutbetalinger eller andre inntekter, og mange ser av denne grunn ikke nytten av å komme seg i arbeid. De fleste kreditorer vil på den andre siden ikke gå med på en gjeldsordning uten at vedkommende oppfyller sitt inntektspotensiale. Dette blir en ond sirkel som kan være vanskelig å komme seg ut av, og forverrer ofte den allerede lave motivasjonen til å gjøre noe med både rus- og gjeldsproblemene.
Kommunen skal hjelpe
Etter gjeldsordningsloven § 1-5 skal den enkelte kommune ”så langt det er mulig” bistå personer med gjeldsproblemer med å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning. I forarbeidene står det at bestemmelsen er ment som en påminnelse om at kommunene plikter å bistå personer med gjeldsproblemer. Det er imidlertid vanskelig å oppstille et rettighetskrav overfor kommunen, både fordi det er vanskelig å si når det ikke er ”mulig”, og fordi man ikke kan kreve hjelp innen en viss frist. Verken bestemmelsen eller forarbeidene gir veiledning på hvilket tidsperspektiv som må legges til grunn.
Jusshjelpas oppfatning er at plikten til å yte råd og veiledning i gjeldssaker oppfylles i varierende grad i de enkelte kommunene. Hovedgrunnen for dette er antakeligvis ressursmangel hos den enkelte kommune, og deretter prioriteringen av de enkelte plikter kommunen har.
I dag er ventetiden for gjeldsrådgivning i Tromsø kommune omtrent et år. Når en rusavhengig eller tidligere rusavhengig tar grep om sine gjeldsproblemer, vil et års ventetid virke uforholdsmessig lenge. For mange er det et stort skritt å oppsøke hjelp. Når man da får beskjed om at hjelpen er så langt unna, vil dette naturligvis gjøre sine utslag i vedkommendes motivasjon til å finne veien tilbake til en normal hverdag.
Jusshjelpa anser manglende prioritering av gjeldsrådgivning som en av de store utfordringene den enkelte kommune har for å gi et best mulig tjenestetilbud til sine rusavhengige. Vi mener at rask og effektiv gjeldsrådgivning av kompetente rådgivere er forholdsvis enkle grep, sett opp mot hvor stort utbytte slike prioriteringer kan gi, og at kommunene vil tjene på dette på lang sikt.
Sammensatte problemer – sammensatt hjelp?
Hjelpetilbudet til rusavhengige fremstår i dag som uoversiktlig. I noen saker vil den enkelte bistås av sosialarbeidere, psykiatri, barnevern, NAV og diverse andre instanser samtidig. Jusshjelpa har bemerket at det ofte er lite kommunikasjon mellom disse, og at de rusavhengige ikke finner fram i ”jungelen” av hjelpere. Dette gjelder også vedkommendes økonomi. For å få orden på den enkeltes økonomi på best mulig måte, må saksbehandleren være kyndig nok til å se realistiske løsninger, samt være engasjert nok til å følge opp klienten. Dette innebærer å se klientens økonomiske situasjon og hjelpetilbudene i sammenheng. Gjeldsrådgivning henger tett sammen med den enkeltes livssituasjon og bør derfor være en del av et mer helhetlig tilbud til den enkelte.
Formålet med NAV-reformen er å samle noen av de mest sentrale hjelpetiltakene under ett. Den lange saksbehandlingstiden i gjeldssaker innebærer imidlertid at samkjøring med de andre hjelpetiltakene ikke fungerer. Klienter med store hjelpebehov i tillegg til gjeldsproblemer, får ikke den sammensatte hjelpen reformen etter sitt formål skal gi.
