Skjult bak Polaria sin forskningsstasjon, nedfor en harva taxisentral, blant gigantiske rompeskulptura ligg en “borg” i idylliske omgivelsa ved kaikanten. Et fantastisk bygg som ose bling-bling: Hålogaland Teater!
Æ e fan av teater (på tv). Kunstnerisk som æ e, går æ alt for lite på sånne greier. Har faktisk aldri vært inne på Hålogaland Teater. Spennanes. Så da skrivekurslæren min inviterte klassen sin med på et teaterstøkke som ho
hadde skreve, kunne æ ikkje si nei.
”Wææow” sir sjåføren da han plokka oss opp, hadde seff rockbabe-kjolen på, harva opp håret og flashy rosa sminke. Æ syns det e flott å skille sæ ut, men det e et par potetgullposa sia Finnsnes i Fæst. Kremt; men humøret hva på topp.
Vi ankommer i skikkelig Hollywoodstil, møtt av selve forfatteren av stykket “Rulletekst”. Et søsken-erotisk-rullestol- drama. Rebekka Brox Liabø. Æ neide og ga ho en klem. Ho e tydelig nervøs, men æ sir det som det e, at det har ho ingen grunn tel. Ei så fantastisk inspireranes dama skal man leite lenge etter, detta blir bra! Glede mæ!
Vi går inn hoveddørene til foajeen og inn mot kaféen, her snakke vi takhøyde. Minst 10 meter. Og enorme panoramavindu mot fjell og hav. Interessant kunst, som guttan sa, på væggan. Opp mot taket, store puppa! Vi satt oss ned i ei av de mange sofagruppen med utsikt mot Polaria og parken på yttersida.
Parken som æ velge å kalle den, enda den ikkje e så grønn, e en diger åpen plass dekt med steinskifer. Stikkordet på hele teateret e jo stort. Stort e bling, så hær vanke det en terningprikk ekstra. Parken e omkransa med digre ”gips”-statua; nakne rompe med diverse hoda får dæ tel å tenke.. prikk.prikk.prikk…hmm. Anyways, hehe, lengre ned i parken va det masse skatekids som rulla og hoppa fræm og telbake på brettan sine. Det va så avslappanes å sitte inne og se ut på en utsikt fra Tromsøs beste side. Sol og regn på skift. Møst løv it ♥. Det slo mæ kor flott at ongan tar i bruk sånne hær fantastiske fine plassa uten å sjenere søvnige tromsøværinga som tel stadighet klage på ballbinga og så videre. Det blir enda en ekstra prikk på terningen.
Publikum ankommer. Et par unge kara og en liten skare med søte gamle damer. Kult! Og oss. Vi blir vist gjennom kaféen ut gjennom vinduet i friluft. Bortover kaia tel et håll i borgen der vi kommer inn i en liten intim sal eller et rom. Med en lyskaster som lyste rett ned på et rundt gulvteppe, med blader, litt klær og en rullestol. Vi satte oss helt fremst. Imens folk ankommer og slår seg til ro, sende æ en tanke tel Vikran Barneskole som sist tok mæ me på teater. Ronja Røverdatter. Æ har altså bare en gang før vært på teater i hele mitt liv.
Det føles veldig spesielt å sitte å se på de tingan på gulvet framfor oss, å kjenne spenninga stige for kvert sekund som går. Så starte det. Ho står framførr han, bror sin, som sett i rullestol. Han rope tel ho: ”Du e ei hora, det lukte levver av dæ”. Ho klappe tel han så rullestolen dætt bakover. Så angre ho sæ me en gang, og lægg sæ over han og sir: ”Unnskyld, tilgi mæ , æ mente det ikkje”. Så tar broren opp en karaffel med vann å begynner
å helle det ut på golvet, mens ho sir: ”Næi! Har æ glæmt å skifte på dæ”. Mens det renn sakte fra karaffelen, begynne ho å mime tel Dolly Parton sin ”I will always love you”. Ho reise sæ, går opp tel oss publikum helt inn i intimsona. Det va helt greit, ho smile og ser dæ i øyan. Kunst på høyt plan og nydelig sang, og helt spesielt, sånn nokka helt anna enn kino, tv eller anna greier. Veldig spesielt inntrykk, indeed.
Tolkninga mi av støkket e at det e vanskelig, og mange ganger uaktuelt å gi slipp på det som e godt og kjent, selv om det nødvendigvis ikkje e så bra førr dæ i utgangspunktet. Dypt!
Det varte i tre kvarter, tror æ. Følte mæ underholdt hele tida, skikkelig spennanes og sansan e skjerpa sia man sett dær i tussmørtna. Under sexscenan følte æ mæ underlig berørt. Førr intimscenan blei så… innpå? Så kjeik dæm sånn på mæ, eller rettere sagt den rosa, glossye kjolen min. Haha. Umm, det va jo rart.
Ved utgangsdøra sto det et helt klart skilt i svart og hvit om ikkje å flæshe me blitz dær inne. Kremt, vi så det ikkje på tur inn. Fikk gubben tel å flæshe tre ganga, hehe. Jaja, 180 kr inngang e ikkje avskrekkanes, og helt klart verdt det! Æ syns det va veldig bra, og det gjorde intrøkk.
Har bare 2 ord igjæn: Fantastisk og terningkast 6.
Rebekka Brox Liabø og Sandra Rockbabe.
