Tromsø er jo bare godt og vel 200 år gammel. Men noe i Tromsø har vært her i kanskje 800 år, nemlig Skansen, byens eldste byggverk. Det er et minne om en gammel øst-vestkonflikt.
Selve Skansevollen er en enkelt middelaldersk befestning. Den tidfestes tradisjonelt til 1200-tallet, men kan være både et hundre år eldre og et par hundreår yngre. Merkelig nok har det ikke vært gravd noe særlig i vollen, så den er ikke tidfestet. Man har imidlertid funnet en pilespiss der. Det kan ha vært en fiendtlig pil, det kan også ha vært fra en øvelsesskyting.
Vollgrav og palisader
Dagens Skanse er kanskje ikke så mye å se på. Da den var operativ, må den imidlertid imponert noe mer; det var palisader, sånne stokkevegger man ser på westernfort, hele veien rundt ytterkanten. Sjøen gikk helt opp til vollen. Ned Nordre Tollbodgate gikk det en bekk som delte seg i to på øversida av Skansen. Ved hjelp av en liten demning fikk man en vannfylt vollgrav. Skansen var som ei kunstig øy ute i sundet.
Tause historiebøker
Skansen er ikke nevnt i noen kilder. Ingen av de kongelige sagaskriverne i middelalderen, som ellers var flinke til å fortelle alt godt kongen hadde gjort, fant det bryet verdt å nevne Skansen. Imidlertid blir byggingen av kirken på Tromsøya, Sankta Maria nær hedningene (det er nok oss i Tromsdalen) nevnt i året 1252, og tradisjonelt knytter man Skansen til bygginga av kirka, litt fordi det kan høres fornuftig ut, men mest av mangel på andre teorier.
Krig med Novgorod
Lille, avsides Tromsø var en del av et storpolitisk spill. Den rike handelsbyen Novgorod sør for St. Petersburg allierte seg med de finske stammene i dagens Nordvest-Russland. Det handlet om kontroll over nordområdene og skatt fra samene. Samtidig søkte den norske kongen å styrke sitt nærvær nordover kysten. Ressurser, rikdommer, makt geografisk kontroll, det handlet om de samme tingene da som nå.
Plyndring og herjing
Novgorods karelske allierte sendte bander mot kysten av Nord-Norge som herjet og plyndret. Vi vet at både høvdingsetet på Bjarkøy og Lenvik kirke på Bjorelvnes ble brent tidlig på 1300-tallet. Fra Tromsø hører vi ingenting. Kanskje holdt karelerne seg unna på grunn av Skansen? Kanskje det skjedde forferdelige ting her, men at Tromsø var så ubetydelig at ingen gadd å rapportere det?
Veiviseren
Rundt omkring i Nord-Norge finnes det steder som Russeluft og Russenes. Det knytter seg gjerne sagn om russernes herjinger her. Mest kjent er filmen Veiviseren, som handler om en lokal person som blir tvunget av russerne til å være veiviser til sitt eget lokalsamfunn. Med andre ord måtte han forråde sine egne. Veiviseren går foran i nattemørket med en fakkel. Vel framme ved et stup blir fakkelen kastet ut i natta, og russerne styrter utfor stupet. Hjemmet er reddet. Veivisersagnet finnes på mange steder i Nord-Norge i litt ulike varianter.
Konflikten tar slutt
Var nordlendingene ensidige ofre for russisk aggresjon? Mye tyder på at vi var like ille som russerne. Den norske leidangsflåten (”sjøheimevernet”) seilte flere ganger til Kvitsjøområdet for å herje blant karelere og russere. I 1478 underla imidlertid Moskva seg Novgorod, og det ble slutt på konflikten. Norge lå nemlig under Danmark, og danskene og russerne var enige om å bekjempe svenskene. Altså slapp vi unna.
Nye tider, nye konflikter
Rett før 1500 er altså Skansen overflødig. Neste gang konfliktnivået i Nord-Norge øker, er kuler og krutt oppfunnet. Da duger ikke Skansen lenger. Kanonene som står der i dag, stammer fra Napoleonskrigene først på 1800-tallet. Men det er en helt annen historie.
Kilde: Byhistorien til jubileet i 1994.
