Watoto er swahili og betyr barna. 22 foreldreløse barn fra Uganda sang og danset i Ishavskatedralen i oktober. Et barnekor med budskap om håp og en fremtid.
Watoto ble stiftet i 1994 av misjonærekteparet Gary og Marilyn Skinner, som en respons på antallet foreldreløse barn og sårbare kvinner i Afrika. Resultatet er Watoto-landsbyer hvor kvinner og barn i trygghet lever sammen som familier. Dette er en nonprofit-organisasjon som er avhengig av pengegaver og faddere. Det skulle publikum få merke denne kvelden.
Full kirke
Kirka er stappfull og folk er tydelig forventningsfulle. Foran i kirka står en storskjerm med ordet “håp” skrevet i store bokstaver. Det står også skrevet om barn som har mistet foreldre i HIV og krig, og om hvordan Watoto har gitt dem en ny sjanse. Informasjon rettet mot hjertet og sjela. Når barna kommer inn, dansende til heftige afrikanske rytmer, er det umulig å ikke berøres. Kirkas besøkende snakker i munnen på hverandre om hvor kraftfullt det er å få treffe disse barna med deres skjebnefulle fortid. Alle er tydelig beveget og stemningen stiger.
Barnas historier
Mellom sang og dans forteller barna tragiske historier som går rett til hjertene. Barna forteller om sin tro på Jesus, at de ikke trenger å være redde, sultne eller ensomme lengre. Watoto har gitt dem trygghet og en fremtid. De forteller om håp, og om at de lever i familier og at de er noen sin søster eller bror. De har fått ny mor og ny familie. De forteller om sine fremtidsønsker og om hva de vil bli når de blir voksne. Alle ønsker en mulighet til utdanning som flyver, lege og lærer. – Vi er Watoto, vi er Ugandas fremtid, sier barna.
Følelsesladet
Ved siden av meg sitter et eldre par. Kona legger seg i armkroken til mannen sin. Han stryker henne over skuldrene mens hun lar følelsene strømme på. En sterk virkelighet sendt fra en annen verden gir tydelige reaksjoner i “kalde” nordmenn. Det er mange blanke øyne i kirka i kveld.
Pengeinnsamlingsdelen
Etter mange triste historier med happy endings hos Watoto, begynner en strøm av informasjon om hvor viktig det er å få faddere og pengegaver. Man kan også dra til landsbyene – hvis man har en kristen tro – og jobbe gratis. Visaterminalen står bak i kirka, og det er satt opp bord med informasjon og gaver man kan kjøpe for å støtte prosjektet. Det er selvsagt mulig å skrive seg opp som fadder i kirka så snart konserten er over. Pengetrøkket lager en bismak. Folk snakker om dette på vei ut. Skjønne barn – for all del – men de fleste var neppe forberedt på salgsfremstøtet. Du kjenner deg personlig ansvarlig for disse barnas fremtid. De fleste kan ikke annet enn å gi. Vi har vært på vekkelse. Vi har fått åpnet øynene våre for et godt prosjekt blant Ugandas foreldreløse, men det var konsert vi var invitert på. Først og fremst.
Foto: Kai Hagen.
