Skriv ut Skriv ut

Til minne om charlene Hsu Chi-Ying

Vår mentale helse er utsatt for en dyp globalisering, for ikke å si amerikanisering.

 

 

 

Mentale lidelser spretter opp som paddehatter i USA, og spres ut i verden med god hjelp av vestlige eksperter og legemiddelfirmaer. Sterke markedskrefter homogeniserer verdens ”galskap”, og en ny form for kolonisering fra vår del av verden sprer seg i stadig større kraft til ikke- vestlige, og fattige land. Det vestlige symptomrepertoaret på mentale lidelser eksporteres ut i verden, til glede for de pengegriske. Tidligere var det de som arbeidet med alvorlig psykisk lidende i ulike land (det være seg helsepersonell, prester, heksedoktorer eller sjamaner), som avgjorde hvilke symptomer som ble anerkjent som relevante. Slik er det ikke lengre. I vitenskapens navn har Vesten ikke bare eksportert sine symptomer, men også sine diagnoser, sin helseforståelse og sine behandlingsmetoder til resten av verden.

Doktor Sing Lee, psykiater og forsker ved det kinesiske universitetet i Hong Kong, forska i 1980- og 90-årene på en sjelden og kulturspesifikk asiatisk variant av spiseforstyrrelsen anoreksia. Til forskjell fra vestlige kvinner, kunne hans pasienter fortelle at de ikke sultet seg med hensikt og de fryktet heller ikke fedme. De fleste av pasientene var eldre kvinner med lav inntekt. De asiatiske kvinnene var mer opptatt av det somatiske, og klagde på oppblåst mage. Doktor Lee forsøkte å forstå denne sjeldne formen for spiseforstyrrelse, og samtidig undret han seg over at den var så sjelden. Midt i forskningsperioden hans skjedde det noe merkelig i Hong Kong. Forståelsen av anoreksia forandret seg totalt i befolkninga.

 

24. november 1994 falt Charlene Hsu Chi-Ying død om i en travel gate i Hong Kong, bare fjorten år gammel. Hun var utsultet, anorektisk og et barn. Oppmerksomheten rundt dødsfallet var enorm, alle de lokale avisene kastet seg over saken. En kinesisk-språklig avis hadde overskriften ”Thinner than a yellow flower, Weight-Loss Book Found in School Bag, Schoolgirl Falls Dead on Street” like etter hendelsen. De kinesiske journalistene kopierte amerikanske diagnosemanualer da de skulle forklare dødsfallet. Lokale helseeksperter sto frem i media og forklarte at anoreksia i Hong Kong var samme sykdom som i USA og Europa. Forståelsen av anoreksia ble en annen, og beveget seg altså fra vest til øst. Det er mulig at ikke bare forståelsen av sykdommen forandra seg, men også selve sykdommen. Sing Lee hevder at yngre kvinner i Hong Kong nå fikk en kulturelt anerkjent måte å uttrykke deres problemer på. Etter hvert som den amerikanske forståelsen av sykdommen ble etablert i befolkningen, eksploderte tallet på lidende. Et år tidligere hadde Lee kun to-tre pasienter med anoreksia, det neste hadde han to-tre i måneden. Dette førte til nye avisoverskrifter om barn ned i 10-årsalderen som sultet seg til døde, og ved slutten av 1990-tallet rapporterte doktor Lees studier at mellom 3 og 10 % av Hong Kongs kvinnelige befolkning hadde spiseforstyrrelser. Denne gruppen kvinner oppga redsel for fedme som årsak til at de sultet seg. Den vestlige versjonen av sykdommen var adoptert blant kvinnene. Bevisst eller ubevisst, i følge doktor Lee. Disse kvinnene mista en dypere forståelse av hvordan forventninger og tro forma deres lidelse, og den vestlige legemiddelindustrien sto klar med sin behandling og sine medisiner. En epidemi var igangsatt, og mange elementer av psykiske problemer ble kanalisert inn i denne lidelsen. Alt i kraft av denne lille jentas tragedie. Vi hedrer hennes minne. Ikke på grunn av alt som skjedde i etterkant av hennes død, men for det livet hun levde.

Kilder: Ethan Watters: The Americanization of Mental Illness, The New York Times, January 10, 2010.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...