Skriv ut Skriv ut

Trenchcoat

La oss nå slå fast en gang for alle at allværsjakker er laget for å gå turer i skog og mark. Det skulle i alle fall være forbudt å dra dem inn i selskapslivet. For den klassiske trenchcoaten har aldri gått av moten, og det er umulig å ikke se kul ut når man bærer en slik.

Denne regnfrakken ble til under første verdenskrig, derav navnet (trench = skyttergrav), og var en lettere utgave av tidligere tiders uniformsfrakker. Vannavstøtende materiale, dobbelt bærestykke eller kappe i ryggen, belte, skulderklaffer som opprinnelig var ment for distinksjoner og praktisk fotsid for å verne klærne under mot regn og søle. Trenchcoaten slektet på både gamle dagers ridefrakker, regnslag og uniformer. Men den rene og praktiske designen skulle etter hvert bli en kjempehit.

I mellomkrigstiden begynte det å ta av. De virkelige gangsterne og karikaturene av dem på lerretet hadde fortsatt en svakhet for kostbare ullfrakker med eller uten pelsbesetning, men trenchcoaten var raskt på fremmarsj. En fedora (bredbremmet hatt) satte prikken over i-en, og snart ble det vanlig å se detektivhelter og romantiske helter som Humphrey Bogart i dette plagget. Gjerne med et sorgtungt ansikt i øsende regnvær fordi Ingrid Bergman hadde gått fra ham, eller sammenbitt og besluttsom, ute i storbynatten på jakt etter hvem det nå var som drepte partneren hans i detektivbyrået.

Etter krigen løsnet det totalt, og både herre- og kvinnemodeller gikk et stykke bortenfor motebildet og ble selvfølgelige deler av garderoben. Fantomet skaffet seg naturligvis en trenchcoat som han kunne bruke når han lot som om han var en vanlig mann. Det bør muligens skytes inn at denne vanlige mannen kler seg i frakk, hatt og skjerf og spaserer rundt i tropetemperaturer et sted på Afrikas vestkyst. Han kan umulig lukte noe godt. Dagobert Sørensen bruker selvsagt en trenchcoat over kontordressen. På lerretet ble plagget synonymt med privatdetektivyrket, kanskje rett og slett fordi man ser litt dramatisk ut med den bølgende frakken i de dårlig opplyste settene til for eksempel Warner Brothers. Det var visstnok slik de oppfant såkalt film noir; lite og hardt lys på billige sett.

På 1960- og 70-tallet begynte det å skje groteske ting med denne klassikeren. Slagene vokste, samtidig som lengden ble kortere. På sitt verste var det ikke annet enn en litt lang jakke som bare rakk rett nedfor rumpa. Ikke særlig pent, men staute herrer som Stephan Derrick visste å bringe full size-trenchcoaten tilbake igjen. Derrick flørtet litt med lærfrakk fra tid til annen, forresten. Dette var heller risikabelt fra en tysk politimann, siden et visst hemmelig statspoliti ofte blir forbundet med slike lærfrakker. For den saks skyld, trenchcoat i lær er så vanlig og så lett å få tak i at det er som en sub-klassiker. Richard Roundtree i de originale blaxploitation-filmene om den hardkokte Harlemdetektiven Shaft likte sin trench i sort lær. Mickey Rourke i den relativt nye filmatiseringen av Sin City-tegneserien er også svak for skinnvarianten, skjønt i tegneserien er den samme karakteren bare opptatt av trenchcoats av anstendige merker og i en pen design.

Det er en annen sak; det er ikke noen som har tatt patent på designen, muligvis fordi frakken begynte som en uniform. Derfor kan man finne trenchen i mange prisklasser og mange forskjellige utførelser. Min er forholdsvis rimelig og laget av et slags mikrofiberstoff som hjelper mot lett regn. En gang hadde jeg en riktig tung en i impregnert gabardin, kjøpt second hand i Stockholm i 1984. Jeg sluttet å bruke den da sømmene råtnet og knappene falt av meg mens jeg sto stille. Jeg vet at fancy merker som Bernini lager trenchcoats, men så langt har jeg ikke strukket meg. Det er sikkert noe slikt tvpsykologen Frasier Crane bruker, han er i alle fall en trofast trenchcoatsliter, serien er jo lagt til regntunge Seattle.

Eller du kan finne en på en bruktbutikk, eller en billigbutikk, kanskje H&M eller noen andre billigkjeder har varianter å by på. Skaff deg en, og neste gang du skal ut i pent tøy på en hustrig høstlørdag kan du la Gore-Tex-jakken bli hengende til neste fjelltur i stedet.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...