Solidaritetsbyen Tromsø har vist seg fra sin aller beste side i denne saka. Bilal kan nå igjen kjøre buss i byen, og Hawre kan på nytt imøtekomme den store etterspørselen etter hans utmerka skredderferdigheter.
Den 18 mars i år ble et langvarig arbeid med omfattende politisk, folkelig og faglig mobilisering kronet med seier. Fra statsråd Dag Terje Andersen tikka det ut en pressemelding med informasjon til offentligheta om at departementet endelig skar igjennom, og erklærte at det skulle lages en ny §2 i MUF-forskriften. De MUFerne som hadde fått opphold i 2005 og 2006 skulle IKKE bli fratatt opphold i Norge.
Bakgrunn
Kurderne som hadde fått betegnelsen MUF (midlertidig opphold uten rett til familie-gjenforening), og som hadde fått opphold på humanitært grunnlag av Utlendings-
direktoratet (UDI) i 2005, fikk utover høsten 2007 trukket vedtaket tilbake. Grunnen var at den daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen hadde laga en ny §2A til MUF-forskriften som trådte i kraft i mai 2007. Der la han til rette for en skandaløs, rettsstridig og inhuman prosess mot omlag 200 kurdere som kom til Norge som flyktninger fra Saddam
Husseins Irak i 1998/99. Etter den nye §2A skulle ikke lenger «tilknytning til riket» ha vekt når opphold skulle vurderes, på tross av at det står eksplisitt i Utlendingsloven § 8 at dette er et særegent kriterium som skal legges til grunn ved behandling av søknad om opphold. Dette var en bevisst negativ ulikebehandling som er i strid med menneskerettighetene og vår rettsforståelse.
Ekte solidaritet
Solidaritetsbyen Tromsø har vist seg fra sin aller beste side i denne saken. Bilal kan nå igjen kjøre buss i byen, og Hawre kan på nytt imøtekomme den store etterspørselen etter hans utmerka skredderferdigheter og åpne butikken/verkstedet sitt i Storgata. Grunnlaget for at dette kunne skje er lagt gjennom det omfattende arbeidet som en lang rekke mennesker systematisk har drevet i nærmere ett og et halvt år.
Rødt Tromsø ble kontaktet av Hawre Mohammed Ali i slutten av november 2007. Han var svært fortvilt. Etter nesten 10 år i Norge hadde han kommet godt i gang med et nytt verdig liv, og var kommet igang med det han mest av alt ønsket å gjøre; jobbe som skredder. Helt uventet hadde han blitt fratatt oppholdstillatelsen, og måtte stenge skredderverkstedet. Hawre fikk etter kort tid midlertidig arbeidstillatelse slik at han kunne gjenåpne «Tromsø-skredderen» mens UNE behandla anken. Bilal Gahni som jobba som bussjåfør i Tromsbuss var kommet i samme situasjon. Bilal fikk i tillegg ikke lov å arbeide lenger.
Vi måtte bare gjøre noe! Vi laga et politisk opprop: «La bussjåføren og skredderen bli», som gruppelederne i kommunestyret og ordføreren ble bedt om å undertegne. Alle unntatt Frp og Høyre skrev under. Politikerne fikk møte Bilal og Hawre i rådhuset i forbindelse med kommunestyremøte 12. desember. Det ble stor pressedekning av saka, noe som lokale media jevnlig og godt har fulgt opp hele tida.
Støttearbeidet
I januar 2008 ble det danna en støttekomite med mange engasjerte tromsøværinger. Fagforbundet, hvor Bilal var organisert, engasjerte seg sterkt, også sentralt. I løpet av kort tid ble det samlet inn over 2000 underskrifter i byen. Det ble samla inn penger, demonstrasjoner og appeller ble holdt. Formannskapet bevilget økonomisk støtte for livsopp-hold til Bilal. Ordfører og varaordfører
engasjerte seg, og de jobbet mot de sentrale myndighetene. Stortingsrepre-sentantene fra Troms ble kontaktet. Støtte-komiteen drev et omfattende politisk, og ikke minst juridisk arbeid for å dokumentere den inhumane og negative forskjellsbehand-linga MUFerne ble utsatt for.
