Det finnes ikke selgere på grunn av virkelig, men et virkelig på grunn av selgerne
Du har innbrudd i bilen din. En narko-syk har vært på raid. Hvor mye koster dette innbruddet samfunnet egentlig?
Det er et kjent scenario. Du kommer til parkeringsplassen etter jobben og finner sideruta på bilen din pulveri-sert. Din nye stereo til åtte tusen er revet ut. Et krater av avkuttede ledninger er det eneste som er igjen.
Du ringer politiet i håp om at de skal dukke opp og sikre spor. Du er forbannet. Riktignok er du forsikret mot dette, men likevel kjenner du kvalmen over at noen har trengt seg inn på ditt private domene. Bilen er ubrukelig full av glass, og du sjekker klokka og bussruta for å se om du rekker ungene i barnehagen.
Du betaler 2000,- i egenandel for ruta. Regninga til forsikringssel-skapet er 4.500,-. På bilstereoen er egenandelen 4-6000,- alt ettersom. Saken blir etter alt å dømme henlagt, men blir nok rutinemessig behandlet på kammeret. Prisen på dette er ikke helt lett å beregne, men vi skjønner alle at dette koster fellesskapet flesk (kjøpt i Norge).
Bortsett fra adrenalinkicket står han som utførte innbruddet igjen med bilstereoen din i handa. Denne får han omsatt for 150 kroner på gata i Tromsø. Mer får du ikke her i byen. Er han skikkelig heldig, er kodesperra på stereoen inntakt, slik at den egentlig er ubrukelig som annet enn deleslakt. Da er den langt mindre verdt og havner på søppeldynga.
Blir lømmelen tatt for brekket, vil innbruddet etter alt å dømme bli lagt til en samledom for andre forbrytelser, og vi burer han inne. Rettsmølla og to måneder i Balders-vei koster skatteyterne forholdsvis mange hundre tusen, og med en fullstendig feilslått norsk narkopolitikk på toppen av det hele, vil den russyke neppe noen gang bli rehabilitert. Neste dose medisin fører til ny krim, nye forsikringsutbetalinger, retterganger og fengselsstraff. Samfunnstaksameteret tikker og går mens politikerne bygger Munch-museer i Bjørvika.
Det er her Virkelig virkelig virker. For å tjene det samme som bilstereoen omsettes for på gata, må en selger selge 6 eksemplarer av bladet du holder i handa. God samfunnsøkonomi? Utvilsomt.
Så er det ikke lenger bare opiatavhengige som selger Virkelig. Dessverre er det slik at andre vanskeligstilte også trenger oss, og vi åpner opp for at de som måtte trenge det, får mulighet til å tjene en verdig lønn. Vi stiller ingen spørsmål.
Dette nummeret av Virkelig har fokus mot outsidere. Vi møter Tarald som er transkjønnet. Han gir oss et åpenhjertig innblikk i hvordan det er å være en mann i en kvinnekropp. Kommunen ser ut til å lure oss igjen, og vi har fått nære møter med mennesker som lever ut over A4-formatet. Våre faste spaltister har ikke tatt sommerferie; her sparkes i øst og vest.
God lesning!
Eirik Junge Eliassen
Ansvarlig Redaktør
